Velg Språk
Hvitpannebieter @ Hluhluwe-iMfolozi Park, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Hvitpannebieter

Hvitpannebieter - Merops bullockoides - UtbredelseHvitpannebieter (Merops bullockoides) er en afrikansk bieter med stor utbredelse sør for ekvator. Den når en lengde på 21,5-23,5 cm. Som de fleste bietere er dette en fargerik fugl. Som navnet tilsier så har den en hvit panne. I tillegg har den en svart linje gjennom øynene, en knall rød hals og en tydelig hvit linje som skiller halsen og øyelinjen. Ryggen og vingene er grønne, mens nakken, toppen av hodet og det meste av brystet og magen er kanelfarget. Lenger ned på magen og på undersiden av halen er den dypt blå.

Kosthold og habitat

Hvitpannebieteren foretrekker åpne habitater og er ofte å se på savanner med et tilstrekkelig antall lave trær og busker. Den holder seg også ofte nær raviner. Dietten består utelukkende av insekter og en studie viste at 90% av byttedyr tilhørte ordenen Hymenoptera (bier, vepser og maur). Den vil ofte sitte på en åpen gren mens den speider etter byttedyr. Når et byttedyr oppdages vil bieteren ta av, fange insektet i luften, for så å fly tilbake til den samme grenen hvor den spiser byttet. Noen ganger vil den jage byttedyr opp til høyder på flere hundre meter. Den kan også observeres glidende mens den snapper opp insekter i luften under seg.

Sosial atferd

Hvitpannebietere har en av de mest kompliserte og avanserte sosiale systemene sett hos noen fugl. De er sosiale hekkere og vil bygge reder, sosialisere og hvile sammen i store kolonier på mellom 100-200 individer. Når de leter etter mat har individer en tendens til å være noe mer spredt fra hverandre. Innenfor kolonien blir de delt opp i grupper kalt klaner. Hver av disse klanene består av 3-6 familier med et gjennomsnitt på sju individer og kan inneholde så mange som fire generasjoner. Selv om bare ett par i hver familie vil hekke vil andre familiemedlemmer hjelpe til med etableringen av redet, ruge egg, samt mate og oppdra avkom. 50% av alle ikke-hekkende individer i en koloni vil fungere som hjelpere for nært beslektede individer.

Hekking

Reder lages ved å grave små hulrom i elvebredder og raviner. Eggene blir lagt enten i slutten av tørketiden eller tidlig i regntiden i perioden august til november. To til fem egg legges i redet og ruges av begge foreldre og hjelpefugler i omtrent 21 dager. Ungene forlater redet etter 20-28 dager. Ungfugler vil enten forlate klanen eller holde seg med foreldrene og bli hjelpere neste hekkesesong.

Så mange som 9-12% av alle unger født er ikke i slekt med en eller begge foreldrene. Hekkende hunner blir ofte forfulgt, tvunget i bakken og voldtatt av uparede hanner. Dette gjør at hun vil legge hans egg og ikke eggene til maken. Noen uparede hunner vil også gå inn i reder som tilhører andre par for så å fjerne eggene som allerede er der før hun legger sine egne. Hekkeparet vil dermed fostre opp ungene uvitende om at de ikke er deres.

Status

Hvitpannebietere er vanlige i foretrukne habitater. Selv om arten nylig har sett en økning i sin utbredelse og ikke er truet, vil hele kolonier ofte forlate hekkeplasser dersom menneskelige forstyrrelser er for stor. Hvitpannebieteren er oppført som levedyktigIUCNs rødliste.

Fotogalleri
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika