Velg Språk
Impala @ Tembe Elephant Park, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Impala

Impala - Aepyceros melampus - UtbredelseImpala (Aepyceros melampus) er en mellomstor antilope. Hanner er større enn hunner og kan nå en høyde på 75-92 cm opp til skulderen og kan veie mellom 53-76 kg. Hunnene når en skulderhøyde på 70-85 cm og veier i snitt 40-53 kg. Begge kjønn er svært like utseendemessig, men bare hannen har horn. De karakteristiske lyreformede hornene kan nå en lengde på 45-92 cm. Impalaer har sorte markeringer på og rundt halen, som danner en “M” sett bakfra. Det blir ofte sagt at disse gir assosiasjoner til “M” logoen til McDonalds. Dette, i tillegg til det faktum at impalaen er en av de raskeste antilopene og et vanlig bytte for rovdyr, har vært med på å gi impalaen kallenavnet “savannens fast-food” blant Afrikas safariguider og turister.

Kosthold og habitat

Impala er en meget tilpasningsdyktig planteeter, og spiser både gress og blader fra busker og trær. De veksler gjerne mellom det ene eller det andre, avhengig av habitat og årstid. Dette gjør det mulig for impalaen å overleve suksessfullt i en lang rekke habitater, selv om den i hovedsak foretrekker savanner og skogsområder. Impalaer holder seg ofte nære vannkilder, men vil som regel unngå våtmarker på grunn det våte og myke terrenget. De er utrolig rakse dyr og kan nå hastigheter på 75-90 km/t. Impalaen er også kjent for sin spenst og kan hoppe så høyt som 3 meter, samt dekke en lengde på 10 meter i ett hopp. Da den er et viktig byttedyr for flere rovdyrarter, som løve, leopard, gepard, afrikansk villhund og flekkhyene, er den avhengig av sin smidighet og hurtighet for å komme seg unna, og dermed også tørt underlag.

Sosial atferd

Den sosiale strukturen til impala endrer seg med sesongene, og i sommermånedene, i god tid før parringssesongen, er impalaen delt inn i tre sosiale grupper. Hunnene og deres unge danner grupper som kan telle opp til 100 individer, skjønt et antall nærmere 15-20 er mer vanlig. I disse gruppene finner man også unge hanner som ennå ikke har blitt kastet ut, noe som normalt skjer når de blir fire år. Den andre gruppetypen er ungkarsflokker, hvor unge, nylig uavhengige hanner, gamle hanner og hanner uten eget territorium holder sammen. Enslige territorielle hanner utgjør den siste gruppetypen. Dette er dominante hannner som har vunnet et territorium, normalt på en størrelse på rundt 0,2-0,9 km², og de vil forsvare dette territoriet mot enhver konkurrent. De vil også prøve å konrollere enhver hunnflokk som passerer gjennom deres territorium, samt jage vekk alle unge hanner eller ungkarer som følger dem.

Her er en video av to impalaer som slåss for et territorium:

Reproduksjon

Impalaer har en årlig parringssesong, kalt brunsten, som varer i 3 uker. Hanner opplever en hormonell endring og blir mer territorielle og aggressive. Halsen deres tykner og pelsen mørkner på grunn av sekreter fra talgkjertlene. I denne perioden vil de fokusere all energi på å bekjempe andre hanner, samt å holde på sine territorier for å få parringsrettighetene til eventuelle brunstige hunner i nærheten. Hanner gir ut dype gutturale brøl mens de jager både brunstige hunner og hverandre i løpet av denne perioden. Hannenes fokus kan være så ensidig at de ofte blir uvitende til omgivelsene og kan fort ende opp som et lett bytte for et heldig rovdyr. Etter å ha funnet en hunn i brunst, vil hannen jage henne og til slutt parre seg med henne. Etter kun en parringsøkt vil han miste interessen, gi slipp på sitt territorium og muligens slutte seg til en ungkarsflokk. Hunnen føder etter en drektighetstid på 6-7 måneder, men kan forsinke fødselen med en ekstra måned hvis forholdene ikke er gunstige. Normalt ser man mange nyfødte impalaer i løpet av perioden november og desember.

Status

Impalaen er en veldig vanlig antilope, og er i mange nasjonalparker og reservater det mest tallrike store til mellomstore pattedyret. Det er to underarter av impala; vanlig impala (A. m. melampus), som har den største utbredelsen, og sortneseimpala (A. m. petersi), som kun finnes i Namibia og Angola. Av de to underartene er vanlig impala oppført som levedyktigIUCNs rødliste, mens sortneseimpalaen er oppført som sårbar. Sortneseimpalaen var nær ved å bli utryddet, men et program for å få antallet av underarten opp igjen i Etosha National Park i Namibia, har økt antallet til 2000-3000 individer. Til sammenligning så regner man med at det kan være så mange som 2 millioner individer av den vanlige impalaen.

Fotogalleri
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika