Velg Språk
Steppesebra @ Munyawana Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Steppesebra

Steppesebra - Equus quagga - UtbredelseSteppesebra, eller vanlig sebra (Equus quagga), er den vanligste og mest utbredte av alle sebraer. Den er en av kun tre sebra-arter, der de to andre er fjellsebraen (Equus zebra) og den sterkt truede grevysebraen (Equus grevyi). Sebraer er kompakte hestedyr med korte ben, og er lett gjenkjennelige med sine svarte og hvite striper. Det er tydelige forskjeller på det stripete mønsteret hos de tre artene, og steppesebraen har selv flere underarter hvor mønsteret kan variere. Steppesebraen skiller seg hovedsakelig fra de to andre artene ved å ha sorte striper som går helt ned og ofte tvers over magen, mens stripene hos de to andre artene stopper i god avstand fra magen, som hos dem er helt hvit. Grevysebraen er trolig den enkleste å skille fra de andre, da den har tydelig smalere og mer tettpakkede striper enn de to andre artene.

Beskrivelse, kosthold og habitat

En voksen steppesebra kan nå en skulderhøyde på 1,1-1,4 m og en lengde på 2-2,5 m. Vekten er normalt et sted mellom 175-385 kg, og hingster er ofte 10% tyngre enn hopper. Steppesebraer er hovedsakelig gressetere og gress utgjør rundt 90% av kostholdet. De kan også spise annen vegetasjon, og vil noen ganger spise blader fra busker og lave greiner. Dette er en av grunnene til at den har blitt en vanlig og utbredt art. Steppesebraen finnes normalt på savanner eller åpne skogsområder, og er sjeldent å finne i tette skogshabitater. De er avhengige av vann og er normalt ikke lenger enn 25-30 km fra nærmeste vannkilde. De finnes derfor heller ikke i tørre ørkenområder. Steppesebraer er kjent for å vandre lange avstander for å finne både mat og vann, og en populasjon på noen få tusen dyr vandrer over 500 km gjennom Botswana og Namibia, noe som er den lengste vandringen av pattedyr på det afrikanske kontinentet. Hvert år vil også flere hundre tusen steppesebraer følge 1,3 millioner gnu på den store vandringen gjennom Serengeti-økosystemet på jakt etter regn og friskt gress.

Sosial atferd

Sebraer er svært sosiale dyr og lever mesteparten av livet i grupper kalt harem. Et harem består av en hingst og alle hans hunner, også kjent som hopper, samt føll og ungdyr. Alle hanner som ikke har et eget harem danner ungkarsgrupper. Unge hanner forlater sin egen familiegruppe for å slå seg sammen med en ungkarsgruppe, og det eldste individet fungerer som leder i slike grupper. Selv om lederen for ungkarsgruppen er eldst i denne gruppen, er slike ledere sjeldent gamle individer, da hingster normalt holder seg i slike grupper frem til de er gamle nok til å danne sine egne harem. En hingst er veldig beskyttende ovenfor sitt harem og vil normalt ikke tillate noen andre hanner i nærheten av sine hopper. Når det er sagt, så samles ofte flere harem seg sammen til større flokker, og hopper fra forskjellige harem vil da kunne hilse på og blande seg med hverandre.

Når en hingst skal opprette sitt eget harem må han først prøve å stjele hopper fra et annet harem. Hoppa som blir stjålet vil ofte være ung og fruktbar, og den unge hingsten må vanligvis slåss med haremlederen for henne, selv om den unge hoppa ofte vil være datteren til haremlederen. Kamper mellom hingster kan ofte være ganske voldsomme, med mye biting og sparking. Etter at en ung hingst har bortført ei hoppe, vil han også måtte kjempe videre mot andre ungkarer som også vil stjele henne. Dette vil foregå frem til hennes tid i brunst er over. Hingsten som til slutt får paret seg med henne vil beholde henne i sitt harem. Et harem kan også bli overtatt av en ungkar hvis lederen er gammel eller svak. Sunne og sterke hingster holder som oftest lenge på sine harem.

Reproduksjon

En hingst vil normalt pare seg med alle sine hopper, og hoppene kan føde hver tolvte måned. På grunn av at forholdene er gunstigere, skjer fødsler som oftest under regntiden. Hingster tolererer ikke føll av andre hingster, og kan begå barnedrap hvis han kommer over ett fremmed føll i sitt harem. Etter fødselen tar det ikke lang tid før føllet kan både gå og løpe. Moren vil holde resten av haremet borte fra føllet i løpet av den første tiden. Hingsten og de andre hoppene vil beskytte ethvert føll innad i haremet. Her er en video av et 20 minutter gammelt sebraføll som tar sine første skritt. Legg merke til hvordan moren holder de andre i haremet på avstand.

Hvorfor striper?

Et spørsmål som ofte blir stilt angående sebraer er: Hvorfor har de striper?

Det er fortsatt ingen helt sikre svar på dette, men mange gode teorier har dukket opp. Noen tror at stripene fungerer som kamuflasje for å skjule dyrene i høyt gress, skygge og lignende, men bevisene synes å gå imot denne teorien, da sebraer er et ganske bråkete dyr som normalt ikke bryr seg nevneverdig om å holde seg skjult. En annen teori som virker mer sannsynlig, er at sebraen har striper for å forvirre rovdyr. Teorien går ut på at stripene skal gjøre det vanskeligere for rovdyret å fokusere på ett individ når sebraene beveger seg, spesielt i store grupper.

En annen sannsynlig hypotese er at mønsteret har utviklet seg på grunn av sosiale årsaker, da det er bevist at sebraer mest sannsynlig kan skille individer fra hverandre. Stripene hjelper familiemedlemmer og familiegrupper med å holde seg sammen når de beveger seg eller når de løper fra rovdyr.

Sist, men ikke minst, så finnes det en teori som mener at sebraen har striper for å unngå bitt fra den blodsugende og sykdomsbærende tsetsefluen, da sebraer er ekstra mottagelige for disse sykdommene sammenlignet med andre ville afrikanske pattedyr. Tsetsefluen er avhengig av at dyr er ensfarget for at de skal lykkes i å suksessfullt oppdage byttet, og siden sebraen har striper blir de faktisk sjeldnere bitt enn andre dyr.

Man kan ikke si med sikkerhet hvorfor sebraen har striper, men svaret kan være en, flere, eller en kombinasjon av alle de ovennevnte teoriene.

Predasjon

Sebraer er faktisk ganske suksessfulle når det kommer til å flykte fra rovdyr, og, som nevnt, kan stripene være en av årsakene til dette. Løver synes å foretrekke sebra over mange andre byttedyr, men lykkes sjeldent i å fange dem. Dette er grunnen til at du ofte ser sebraer med store arr på bakenden fra mislykkede løveangrep. Det å forsøke å fange en sebra utgjør en stor risiko for et eventuelt rovdyr, da et spark mot hodet kan være dødelig. Hvis en sebra klarer å treffe med noen gode spark på en potensiell angriper, vil jegeren kanskje tenke seg om to ganger før den fortsetter jakten.

Status

Steppesebraen er vanlig i hele sitt utbredelsesområde og er oppført som levedyktigIUCNs rødliste. Den er delt inn i seks forskjellige underarter. Bortsett fra kvaggaen (E. q. quagga), som er utdødd, er ingen underarter i dag under noen umiddelbar trussel, selv om nordlige populasjoner har hatt en nedgang på grunn av menneskelige konflikter og uroligheter. I krigsherjede områder har bestander blitt utryddet. I dag er hovedtruslene krypskyting i de nordligste områdene og tap av leveområder i de sørlige. Siden den fortsatt er vanlig i mange vernede områder og i stort antall, synes det ikke å være en grunn for en endring i status foreløpig.

Kvagga

Man trodde opprinnelig at den utdødde kvaggaen var en egen art, da den bare hadde striper på den fremre delen av kroppen, mens resten av pelsen var ensfarget mørkebrun. Nyere genetiske studier har vist at kvagga faktisk var en underart av steppesebraen. Kvaggaen var også den aller første av sebraene som ble beskrevet, noe som er grunnen til at, på grunn av regler innen taksonomi, det latinske artsnavnet for steppesebraen har blitt endret fra burchellii til quagga. På grunn av det nære genetiske slektskapet til steppesebraen, er det nå et pågående avlsprogram for å prøve å avle frem kvaggaer ved hjelp av steppesebraer som deler fysiske trekk med kvaggaen. Den siste ville kvaggaen døde i naturen i 1878 etter intens jakt fra de nederlandske nybyggerne i Sør-Afrika, og det siste dyret i fangenskap døde i Amsterdam 12. august 1883.

A quagga in London Zoo, and the only individual to ever be photographed

En kvagga i London Zoo, og det eneste individet som noensinne ble fotografert

Fotogalleri

WWF_logo.svg

Zebra-plush-z3

Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika