Velg Språk
Diademmarekatt @ Cape Vidal - iSimangaliso Wetland Park, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Diademmarekatt

Diademmarekatt - Cercopithecus mitis - UtbredelseDiademmarekatt (Cercopithecus mitis), også kjent som samangoape, sykesape, blåmarekatt og gullmarekatt, avhengig av underart og område, er en utbredt marekatt i Afrika sør for Sahara. Noen underarter er ofte ansett som egne arter, som sykesapen og gullmarekatten, men jeg har valgt å gå ut fra den offisielle artsinformasjonen på IUCN (International Union for Conservation of Nature) sin nettside, der de alle er oppført som underarter av diademmarekatten.

Beskrivelse

Fargen varierer mellom geografisk område og underarter, men diademmarekatter har normalt en oliven til grå pels med mørkere armer og ben. Den eksponerte huden på føttene og ansiktet er mørk. Navnet diademmarekatt kommer av den lyse til gulaktige linja av hår over øynene, som kan ligne et diadem. Arten blir ofte referert til som blå marekatt, men den er egentlig ikke spesielt blå. Det helhetlige utseendet kan ofte komme frem som blålig, spesielt på de mørkere områdene som ansiktet, armene og bena. Diademmarekatten når en lengde på 50-65 cm uten halen, som kan nå nesten samme lengde som kroppen. Hanner er større enn hunner og kan veie opp til 9 kg, mens hunnene veier 4-5 kg.

Kosthold, habitat og atferd

Diademmarekatter foretrekker ulike former for eviggrønne skoger og fjellskoger med tilstrekkelig skygge og vannforsyning. De tilbringer mesteparten av tiden i trær mens de spiser i tretoppene, og går sjeldent ned til bakken. Kostholdet består hovedsakelig av frukt, blomster og blader, men de vil også spise insekter og andre virvelløse dyr. Diademmarekatter er normalt sky, men har i visse områder innrettet seg til et liv i nærheten av mennesker. I områder som Sodwana Bay og Cape Vidal på østkysten av Sør-Afrika vil de ofte stjele ubevoktet mat fra turister. I disse områdene observeres de også ofte på bakken. Et studie gjort i Sør-Afrika viste at diademmarekatter kun gikk ned til skogbunnen for å spise når forskerne som studerte dem var i nærheten. De forsto at tilstedeværelsen av forskerne ikke utgjorde noen trussel mot dem, og at andre rovdyr, som leopard og ørn, ville holde seg borte så lenge forskerne var tilstede.

Sosial atferd
Dominant male Samango monkey @ Cape Vidal - iSimangaliso Wetland Park. Photo: Håvard Rosenlund

Dominant hann av diademmarekatt @ Cape Vidal – iSimangaliso Wetland Park. Foto: Håvard Rosenlund

Diademmarekatter lever i sosiale grupper på 10-40 individer. En gruppe består vanligvis av én dominant hann og hans harem av hunner og ungdyr. Dominante hanner holder seg hos en gruppe i opp til tre og et halvt år. Unge hanner holder seg med familiegruppen frem til de er seks år gamle. Når de forlater familiegruppen vil de unge hannene ofte bli med i små ungkarsgrupper på 2-3 individer før de forsøker å ta over en egen gruppe med hunner. Hunner i en gruppe lever i et hierarki basert på dominans, men de er sjeldent aggressive mot hverandre. Konkurranse blir vanligvis unngått, da hunner har en tendens til lete etter mat alene og ikke sammen med andre hunner. Det interne rangeringssystemet er sjeldent synlig før det blir mer konkurranse innad i gruppen, som for eksempel i perioder hvor mat ikke er like tilgjengelig.

Reproduksjon

Diademmarekattenes parringstid er sesongbasert, og hunner føder normalt i begynnelsen av den varmere regntiden. En dominant hann vil parre seg med alle de voksne hunnene i gruppen sin, men det er hunnene som først initierer parringen. Kun én unge blir født etter en drektighetstid på fem måneder. Som med vervetaper, har diademmarekatter et forsørgersystem der unge hunner tar vare på spedbarna til andre hunner. Det er vanlig at ett spedbarn har flere forsørgere, og det antas at dette blir gjort for å gjøre barnet mer kjent med det sosial samværet i gruppen. Begge kjønn blir kjønnsmodne etter rundt tre år, og hunner får ofte sitt første spedbarn i en alder på syv år. Diademmarekatter kan leve til å bli tretti år gamle.

Status

Det er sytten anerkjente underarter av diademmarekatten. I Sør-Afrika er det kun to underarter, Cercopithecus mitis erythrarchus og Cercopithecus mitis labiatus, og begge er ofte referert til som samangoape. Noen lister samangoapen som en del av arten Cercopithecus albogularis, også kjent som sykesape. Dette er fortsatt ikke offisielt anerkjent av IUCN, som anser dem som underarter av diademmarekatten. Underarten som finnes lengst nord i Sør-Afrika, Cercopithecus mitis erythrarchus, er oppført som levedyktig av IUCN. Den andre sørafrikanske underarten, Cercopithecus mitis labiatus, som finnes lenger sør på østkysten, er oppført som sårbarIUCNs rødliste. Diademmarekatten som én art er oppført som levedyktig. Av alle de sytten underartene, inkludert de to sørafrikanske, er tre oppført som sårbare, én som nær truet, én, gullmarekatten (C. m. kandti), som sterkt truet og to som kritisk truet. To underarter er oppført med mangel på data, og resten er oppført som levedyktige.

Fotogalleri
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika