Velg Språk
Svartryggsjakal @ Thanda Private Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Svartryggsjakal

Svartryggsjakal - Canis mesomelas - UtbredelseSvartryggsjakal (Canis mesomelas), også kjent som skaberakksjakal, er den minste av tre sjakalarter og finnes bare i Afrika. Den antas å være den evolusjonært eldste arten i slekten Canis, som også inneholder tamhunder, ulver og prærieulv, med fossiler som kan dateres tilbake et par millioner år. Svartryggsjakalen når en skulderhøyde på 30-48 cm og kan veie opp mot 13,8 kg. Individer i Øst-Afrika har en tendens til å være større enn de man finner i det sørlige Afrika. Fargen er rødbrun til mellombrun. Ryggen er dekket i svarte og sølvfargede hår og det går en tydelig svart linje som skiller ryggen fra de rødere flankene. Halen er sort på tuppen. Den kan forveksles med den større stripesjakalen (Canis adustus) som også har en linje langs siden som skiller ryggen fra flankene. Stripesjakaler har et gråere utseende, stripen langs siden er svart med en hvit linje over og halen er svart med en hvit tupp. De to artene er ofte funnet i ulike habitater, da svartryggsjakaler foretrekker åpne gressletter og savanner mens stripesjakalen er mer sky og foretrekker skogsområder.

Kosthold og spisevaner

Svartryggsjakalen er en alteter og vil spise alt fra insekter til små pattedyr og antiloper. I tillegg vil den ete både frukt og bær og nøler heller ikke med å spise åtsler. Den er kjent for å være svært aggressiv og er ofte tøffere enn sine større slektninger. Svartryggsjakalen har en tendens til å trakassere byttedyr som normalt burde vært for store, spesielt hvis byttedyret er skadet. Den kan angripe og drepe dyr opp til størrelsen på en voksen thomsongaselle, og selv voksne impalaer har blitt registrert som bytte. Den er ganske dristig og vil ofte oppsøke byttet til større rovdyr som løver og hyener for å stjele kjøttstykker. Den er stort sett nattaktiv, men dens opportunistiske atferd gjør at den kan være aktiv nesten hele dagen på jakt etter mat.

Svartryggsjakal @ Thanda Private Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund
Sosial atferd og reproduksjon

Svartryggsjakaler bor ofte i huler som er gravd av andre dyr, men de kan også grave selv. De bor enten alene, i par eller i små familieflokker. Svartryggsjakaler er monogame og vil kun holde seg til en partner. De er territorielle, spesielt under paringstiden, og vil ofte jage andre individer av samme kjønn fra deres område. Tre til seks valper blir født etter en drektighetstid på 60 dager. Valpene blir enten født om vinteren eller om sommeren, avhengig av hvilke byttedyr de går etter. Om sommeren kan det fokuseres på en økt populasjon av enkelte gnagerarter, som for eksempel ørerotter, mens det om vinteren er kalvingsperioden til en del antilopearter som står i fokus. Om tidligere avkom er tilstede vil de bidra med å ta vare på sine yngre søsken. Valpene forblir skjult i hiet i tre uker mens moren holder vakt og faren og eldre søsken gir mat. De blir selvstendige etter seks til åtte måneder. Dominante valper når selvstendighet tidligere enn andre.

Status

Det er to anerkjente underarter av svartryggsjakal. Underarten fra det sørlige Afrika (C. m. mesomelas) og den større østafrikanske underarten (C. m. schmidti). Svartyggjakaler har blitt sett på som et skadedyr av bønder helt siden koloniseringen av Sør-Afrika fordi de ofte dreper husdyr og er bærere av rabies. Det ble gjort forsøk på å utrydde dem, men arten er så vellykket og tilpasningsdyktig at ethvert forsøk mislyktes. Arten er den dag i dag fortsatt utbredt og ganske vanlig innenfor sitt utbredelsesområde og er oppført som levedyktigIUCNs rødliste.

Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika