Velg Språk
Gepard @ Thanda Private Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Gepard

Gepard - Acinonyx jubatus - UtbredelseGeparden (Acinonyx jubatus) er et stort kattedyr, men blir ofte ansett som den minste av de store kattene. Den er kanskje aller mest kjent som verdens raskeste dyr på land og kan i full sprint nå hastigheter opp mot 112-120 km/t. Den kan akselerere fra 0-100 km/t på bare tre sekunder og rivaliserer dermed flere av dagens raskeste sportsbiler. Geparden er definitivt en sprinter og kan kun opprettholde topphastigheten over 500 meter. Den er den eneste av de store kattene med klør som ikke kan trekkes helt inn, da de fleste andre katter kan trekke klørne helt inn for å beskytte dem mot slitasje. Å alltid ha klørne ute er en tilpasning for å kunne løpe fort. Det gir geparden et forbedret grep på underlaget, samt stødigere balanse og smidighet når det jaktes i høye hastigheter.

Beskrivelse

Geparder når en høyde på 66-94 cm opp til skulderen, og kan veie opp mot 72 kg. Hanner er noe større enn hunnene og har større hoder. Geparden forveksles noen ganger med leoparden, men utseende er egentlig svært forskjellig. Geparden er mye slankere, har et bredt bryst og en smal midje og en god del lengre ben. Geparder har enkle runde flekker, mens leoparder har rosetter, eller små sirkler. Et annet avslørende trekk ved geparden er den svarte tåre-linjen som går ned fra øynene. Denne linjen er der for å absorbere sollys da geparden hovedsakelig jakter i dagslys, i motsetning til de fleste andre katter som foretrekker å jakte om natten. Legg merke til tåre-linjen i denne videoen:

Sosial atferd

Voksne geparder holder seg ofte alene, selv om grupper med hanner, spesielt brødre, er ganske vanlige. Unge søsken danner gjerne en gruppe som kan holde sammen i opptil 2 år etter at de har blitt forlatt av moren. Hunngeparder vil etterhvert forlate denne søskengruppen, mens brødrene ofte holder sammen resten av livet. Unge enslige hanner er også kjent for å slå seg sammen med andre ubeslektede hanner, mens hunner forblir alene utenom perioden de oppdrar unger. Geparder kan ikke brøle som de store kattene i Panthera-slekten, og lyden til en gepard høres mer ut som et høyt pip. Dette er en form for kommunikasjon du ofte hører mellom en mor og hennes unger, men også voksne søsken vil lage denne lyden dersom de blir adskilt. Geparder kan også male som en huskatt, noe de fleste andre store katter ikke kan.

Jakt og spisevaner

Geparder foretrekker normalt åpne habitater som savanner og gressletter, hvor de liker å slappe av på små høyder i landskapet mens de speider etter potensielle byttedyr og trusler. I enkelte områder er det ikke uvanlig for dem å hoppe på safaribiler for å gjøre nettopp dette. I motsetning til det mange tror trenger ikke geparden store åpne områder for å jakte, da deres viktigste våpen ikke er fart, men smidighet. De kan derfor også jakte i tettere skog uten problemer. Geparder kan gjøre skarpe retningsforandringer ved hjelp av sin atletiske kropp, klør og halen som de bruker som et ror. En annen myte er at geparder ofte gir opp jakten på grunn av fare for overoppheting. Dette er ikke sant og det er bevist at deres kroppsvarme blir merkbart høyere kun etter de har fanget et bytte. Denne økningen i kroppstemperatur kommer trolig av stress, da geparden potensielt må hanskes med større rovdyr som vil prøve å stjele byttet fra dem.

Geparder jakter gjerne mindre byttedyr enn de større kattene og et bytte veier i snitt 40 kg. Vanlige byttedyr er thomsongaselle og grantgaselle i Øst-Afrika, springbukk i det sørlige Afrika, og impala i de fleste områder hvor de forekommer. Ungdyr av større arter blir også tatt. Voksen gnu og sebra kan tas om geparder jakter i grupper. Geparden er avhengig av synet når den jakter og trenger derfor dagslys for å lykkes. Den vil oftest jakte tidlig om morgenen eller utover kvelden for å unngå de varmeste timene på dagen. Den vil snike seg inn på byttet til den er så nær som 10-30 m før den starter jakten. Under selve jakten vil geparden forsøke å få byttet ut av balanse slik at den lettere kan få tak i halsen og dermed kvele det. En gepard spiser ofte byttet sitt så fort som mulig for å sørge for at den får i seg nok mat før større rovdyr potensielt kommer og stjeler det.

Her er en video av to brødre på farten etter at en flokk løver jaget dem bort fra byttet deres. Legg merke til hvor fulle magene deres er.

Reproduksjon

Hannene blir kjønnsmodne etter ett år, men vil sjeldent pare seg før de er tre år gamle. For hunner tar det rundt to år før de blir kjønnsmodne. Det er ingen paringssesong og reproduksjon kan forekomme hele året. Etter en drektighetstid på 90-98 dager kan en hunngepard føde opptil ni unger. Ungene blir født med en karakteristisk lysere og lodden pels som strekker seg fra hodet og nedover ryggen. Noen spekulerer i om dette er en tilpasning for å gjøre dem mer lik honninggrevlingen, et svært aggressivt og lite rovdyr kjent for å kunne stå imot løver. Ungene holder seg til moren i 13-20 måneder før hun forlater dem og de må klare seg selv.

Forhold til mennesker

Geparder ble temmet av de gamle egypterne for jakt og ble ofte brukt som statussymboler. Dette ble videre introdusert til Persia og etterhvert også India, hvor dette var vanlig frem til nyere tid. Geparden ble ofte eid av fyrster og konger. Djengis Khan er kjent for å ha hatt geparder som kjæledyr. Herskeren av Mogulriket, Akbar den store, hadde trolig så mange som 1.000 geparder til sin disposisjon.

Status

Det er seks underarter av gepard. Geparden var en gang vanlig i hele Afrika, Midt-Østen og India. Det er fortsatt noen asiatiske geparder (A. jubatus venaticus) igjen i naturen. En populasjon finnes i Iran og noen få individer overlever muligens i Pakistan, men bekreftede observasjoner er sjeldne. Det finnes i dag 7.500 geparder igjen i Afrika, mens bare 70-100 lever i Iran. Geparden er oppført som sårbar på IUCNs rødliste, mens de asiatiske og nordvestafrikanske (A. j. hecki) underartene er oppført som kritisk truet.

Trusler

Geparder pleide å bli jaktet på for pelsen, men i dag er den største trusselen redusering og fragmentering av leveområder. I tillegg har geparden en usedvanlig lav genetisk variasjon mellom individer, noe som betyr at arten må ha gått gjennom et flaskehals-scenario en gang i nyere historie. En flaskehals er når en art blir redusert til så få individer at de ofte blir tvunget til å pare seg med nære slektninger. Dette fører til en svært lav variasjon i det genetiske materialet. Slike arter er ofte svært følsomme for forandringer, og sykdommer kan være svært skadelige.

Fotogalleri
Hvordan du kan hjelpe

Her er noen prosjekter og organisasjoner du kan støtte for å redde geparden:

cheetah conservation fund

Hovedmål: CCF er verdens ledende organisasjon dedikert til å redde geparden.

Mara-Cheetah-Project-logo-290x300

Hovedmål: Å stadfeste trusler mot geparden i Mara-økosystemet i Kenya, samt utvikle bærekraftige løsninger for å minske dem.

Hovedmål: Å bevare gepardpopulasjonen i Botswana.

WWF_logo.svg

Cheetah-plush-z1

Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika