Velg Språk
Løve @ Thanda Private Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Løve

Løve - Panthera leo - UtbredelseLøven (Panthera leo) er det nest største kattedyret i verden etter tigeren (Panthera tigris), og er den største katten på det afrikanske kontinentet. En hannløve kan nå en vekt på 250 kg, men en vekt på 180-190 kg er mer vanlig. Løvinner er mindre og veier normalt rundt 120-130 kg. En hannløve når normalt en høyde på 1,2 m opp til skulderen. Hannløver har også en manke rundt hodet, ofte i varierende størrelse, som gjør det lett å skille dem fra løvinnene. Noen få steder, som Tsavo i Kenya, er hannløver kjent for å ofte ikke ha noen manke. Det er åtte anerkjente underarter av løve i dag. Det er én underart av den asiatiske løven (P. leo persica), som man kun finner i Gir Forest-reservatet i nordvest India, og syv underarter av den afrikanske løven.

Sosial atferd

Løve er det eneste kattedyret som lever et sosialt liv. En familiegruppe består av beslektede løvinner og deres unge og de utgjør kjernen i en løveflokk. Hannløver må fortjene sin plass i flokken ved å vise dominans og styrke. Selv når en flokk er uten en dominerende hann er det ikke gitt at løvinnene tillater den første hannen som dukker opp inn i deres flokk, og de vil selv jage ham bort dersom han anses som uønsket. Hannløver tar normalt over en flokk når de når sin beste alder på ca 5 år. Dette gjør de ved å bekjempe hanner som allerede befinner seg i flokken de vil ta over. En hannløve holder ikke på en flokk stort lenger enn 3 år før han blir skjøvet ut av yngre og sterkere individer. Under normale omstendigheter vil en ung hann som har vokst opp i flokken bli kastet ut når han er 2-3 år gammel. Hannløver blir sjeldent mer enn 10 år gamle på grunn av vedvarende slåssing og skader. Løvinner lever som regel noe lengre og når ofte en alder på 12-14 år.

I fraværet av en dominant hann vil ofte yngre hannløver nå full størrelse på et tidligere stadium. Manken vil også vokse raskere og den blir gjerne merkbart mørkere. En stor og mørk manke er et tegn på god helse, styrke og dominans og løvinner vil ganske ofte gå for hannløven med den tykkeste og mørkeste manken. For å øke sannsynligheten for å suksessfullt kunne ta over en flokk vil hannløver ofte danne koalisjoner med sine brødre. Fordi brødre deler de samme genene blir én av dem ofte gitt alle rettigheter til å pare seg. Når de holder et territorium vil hannløver regelmessig brøle for å oppgi sin tilstedeværelse for potensielle rivaler, samt patruljere og duftmarkere med urin, som i videoen nedenfor.

Jakt og spisevaner

Løver er godt kjent som savannens store jegere, men de er faktisk ikke så veldig gode til å jakte. Bare én av tre jakter lykkes når de jakter i flokk og bare én av seks når en jakter alene. Til sammenligning så lykkes en flokk afrikanske villhunder åtte av ti ganger. Dette gjør at løver ofte tyr til å spise åtsler og de vil ikke nøle med å stjele byttet fra andre rovdyr som leopard, hyene, afrikansk villhund og gepard.

Fordi løver ofte lever i store familiegrupper må de jakte på store byttedyr for å livnære flokken. Gjennomsnittlig vekt for byttedyr er 126 kg og planteetere som gnu, sebra, bøffel og vortesvin er ofte foretrukne arter. I Kruger nasjonalpark er det heller ikke uvanlig for løver å jakte på sjiraffer, dog store individer ofte unngås på grunn av risiko for skade. Flokker spesialiserer seg ofte på visse byttedyr og noen store flokker har til og med spesialisert seg på unge elefanter. Selv om hannløver kan jakte er løvinner bedre rustet ved å være mindre, raskere, mer fleksible, samt at de ikke har noen manke som kan være til hindring. Når de går for større og tøffere byttedyr vil hannløver ofte ta del i jakten og de vil bruke sin styrke for å hjelpe til i nedleggingen av byttet. Ulike flokker jakter ofte på ulike måter og hver enkelt løvinne har ofte designerte roller under jakten.

Jeg var en gang heldig og fikk følge en flokk med løver som jaktet gnu. Jeg fikk se hvordan løvinnene sakte nærmet seg gnuene. De gikk så nært som rundt hundre meter før de la seg flatt ned i gresset. Mens dette foregikk hadde en av de eldre løvinnene gått i en stor sirkel rundt bilen vi satt i for å nærme seg gnuene bakfra. Vinden blåste nå duften av henne mot byttedyrene. I videoen under ser du hvordan dette forårsaket gnuene til å løpe rett inn i en felle satt opp av de andre løvene i flokken. På grunn av en noe opphisset kameraoperatør ble videoen litt skjelven, men du kan tydelig se hva som skjer. Jeg advarer mot sterkt språk i videoen, da vi alle var ganske opprømte og gira når dette skjedde.

Når det er små løveunger i en flokk vil moren ofte gjemme dem bort før jakt. Etter en vellykket jakt vil hun forlate byttet for å hente de bortgjemte ungene. Om de er gamle nok til å spise kjøtt vil de andre løvene i flokken åpne opp noen av de mørere delene av byttet for ungene, som for eksempel bakenden, noe som har blitt gjort i videoen nedenfor. Ungene i videoen er rundt 4-5 måneder gamle og fortsatt diende. Dette var første gang de ble observert spise kjøtt.

Reproduksjon

Løver kan potensielt pare seg hele året, og en hannløve som overtar en flokk vil drepe alle unger avlet av den forrige hannen for å få løvinnene i brunst. En hannløve og en løvinne vil pare tjue til førti ganger om dagen i flere dager. Drektighetstiden er på ca. 110 dager og når fødselen nærmer seg vil den gravide løvinnen finne et tilbaketrukket og skjermet skjulested borte fra flokken. Etter fødselen vil hun tilbringe en periode borte fra flokken med ungene. Det kan variere fra noen uker til et par måneder før hun introduserer ungene til resten av flokken.

Status

Løven som én art er oppført som sårbarIUCNs rødliste. Den asiatiske underarten er oppført som sterkt truet. Asiatiske løver var en gang vanlige i hele India og Midtøsten og utbredelsen strakk seg helt inn i Tyrkia og mot Middelhavet. De var på randen av utryddelse før forsøk på å redde underarten ble igangsatt. Det finnes i dag 400 individer og populasjonen klarer seg meget godt i Gir Forest-reservatet. Planer om å innføre individer til et annet indisk reservat er påbegynt. Berberløven (P. l. leo) fra Nord-Afrika, kjent for sin imponerende og mørke manke, er utdødd i vill tilstand, selv om det antas at 90 individer fortsatt overlever i fangenskap. Et prosjekt for å gjeninnføre en vill bestand i Marokko er på bordet.

Trusler

Løvepopulasjonene i Afrika i dag har sett en sterk nedgang på antall individer på grunn av formålsløse drap, sykdommer og tap av habitater. Det er trolig ikke flere enn 20.000 ville løver igjen i naturen. De vestafrikanske løvene (P. l. senegalensis) er spesielt utsatte da de er helt isolerte og kun begrenset til noen få vernede områder. Det antas å være bare 650 vestafrikanske løver igjen. Løver utenfor vernede områder kommer ofte i konflikt med mennesker. Løver går ofte etter husdyr og vil i enkelte områder, som i det sørlige Tanzania og det nordlige Mosambik, spesialisere seg på å jakte mennesker der det er få naturlige byttedyr. Selv om de er fryktet er løvene i disse områdene både respektert og aktet av lokalbefolkningen. De lokale er ofte imot hevndrap, selv når de har mistet både familie og venner. Det samme kan ikke sies om flere andre områder hvor løver har en mye mildere direkte innvirkning på menneskeliv.

Ville løver gjør det forholdsvis bra i Sør-Afrika. Med en økning i private naturreservater har det vært en kraftig økning på steder hvor man kan se ville løver. Alle disse reservatene er inngjerdet og flere er ikke store nok til å støtte store populasjoner. Genetisk variasjon blir derfor ofte opprettholdt ved å bytte løver mellom reservater. På grunn av at løver i dag er så tilgjengelige på markedet og til salgs fra både reservater og løveoppdrettere har det vært en økning i troféjakt. Spesielt jaktindustrien man kaller “canned hunting” har nytt godt av dette, noe som har skapt mye opphetet debatt. Canned hunting-bedrifter avler løver i det som kan beskrives som løve-gårder. Rike turister vil så komme og betale for å jakte en av disse dyrene. En løve vil bli satt fri i et begrenset og lukket område for så å bli “jaktet” og skutt av et betalende jaktlag eller enkeltperson. I mange land er slik praksis ulovlig, men det pågår dessverre fortsatt i Sør-Afrika.

Fotogalleri
Hvordan du kan hjelpe

Her er noen prosjekter og organisasjoner du kan støtte for å redde løven:

Hovedmål: Å støtte prosjekter som jobber for økt antall og utbredelse av den Afrikanske løven.

BFF 05 trophy.ai

Hovedmål: Å beskytte ville løver, samt redusere konflikter mellom løver og mennesker i Kenya.

Hovedmål: Å jobbe globalt for å redde løver og samtidig redusere nedgangen av ville løvepopulasjoner.

WWF_logo.svg

lion wwf toy

Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika