Velg Språk
Nilkrokodille @ Ndumo Game Reserve, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Nilkrokodille

Nilkrokodille - Crocodylus niloticus - UtbredelseNilkrokodillen (Crocodylus niloticus) er den største reptilen i Afrika, og den nest største reptilen i verden etter saltvannskrokodillen (Crocodylus porosus). Den gjennomsnittlige størrelsen på nilkrokodillen er en lengde 4,1-5 meter og en vekt på 410 kg. Større individer forekommer, og noen har blitt målt til over 6 meter og en vekt oppmot 1000 kg. Individer på denne størrelsen er ikke lenger vanlig etter en intens jakt på nilkrokodiller på 1940- og 50-tallet, samt en nedgang på antallet store våtmarkshabitater.

Kosthold og habitat

Nilkrokodiller finnes i nesten ethvert egnet vannhabitat; som elver, demninger, myrer og innsjøer. De er på toppen av næringskjeden hvorhen de lever, både i og utenfor vann. De har svært få begrensninger når det kommer til bytte, og det de spiser avhenger av størrelsen på krokodillen. Små og unge nilkrokodiller spiser gjerne småfisk, virvelløse dyr, små reptiler og amfibier, mens unge voksne kan gå for fugler, fisk, større reptiler og små pattedyr opp til størrelsen på små antiloper. Voksne krokodiller vil prøve og fange nesten alle dyr, og de virkelig store individene har vært kjent for å prøve seg på dyr så store som spissneshorn, flodhest og unge elefanter. I Øst-Afrika tar antiloper og andre store planteetere opp mesteparten av byttene, mens i andre områder, som i Lake St Lucia i Sør-Afrika, er det fisk som står på hovedmenyen. Krokodiller som livnærer seg på fisk pleier ikke å bli like store som de som livnærer seg på større pattedyr. På grunn av krokodillens metabolisme, kan det gå lange perioder mellom måltidene, men når de først spiser kan de innta mat opp til halvparten av sin egen kroppsvekt.

Her er en video av en nilkrokodille som svømmer rolig gjennom vannet:

Jakt

Nilkrokodillen er kjent for sin jaktmetode, hvor den ofte ligger i vannet og bare øyne og nesebor vises. Når den ser et potensielt byttedyr vil den gli sakte mot det, dykke under overflaten, og deretter, når den er nær nok, angripe byttet med enorm kraft og fart. Den tar tak i byttet med sine kraftige kjever og vil forsøke og dra offeret ut i vannet, hvor krokodillen vil forsøke og drukne det eller drepe det ved å rive det fra hverandre, ofte sammen med andre krokodiller. Krokodiller som spiser fisk bruker ofte halen til å kaste fisk på land, eller så vil de vente nedstrøms og fange fisk som svømmer forbi. Noen ganger samarbeider krokodillene ved å sperre veien for hele stimer med fisk. Nilkrokodillen jakter også på land, men de korte beina gjør det vanskelig å jage byttedyr. I stedet for å jage, vil den holde seg i skjul langs stier som fører ned til vannet om natten, for så å fange intetanende byttedyr som går forbi.

Reproduksjon

En hunn blir kjønnsmoden når hun når en lengde på 2-2,5 m, og en hann etter en nådd lengde på 3 m. Dette vil ta en nilkrokodille omtrent 10 år. Under paringssesongen vil hanner prøve å lokke til seg hunner ved å kaste hodet rundt, blåse vann ut gjennom nesen, samt komme med forskjellige lyder og utrop. De største hannene har en tendens til å lykkes oftest med å parre seg. Etter to måneder vil en hunn legge 25-80 egg i et reir hun har gravd ut i sanden. Etter at de er lagt, vil hun begrave dem og beskytte dem gjennom en inkubasjonstid på tre måneder. Med hjelp av faren vil hun prøve å beskytte eggene mot rovdyr, men reir blir ofte raidet når foreldrene forlater redet midlertidig for å kjøle seg ned.

Ungene vil gi en høyfrekvent lyd før de klekkes for å varsle moren om at det er på tide å åpne redet. Foreldrene kan hjelpe dem i utklekkingen ved å forsiktig sprekke eggene i munnen. Når de er klekket, vil ungene være omtrent 300 mm lange. Hunnen vil føre avkommet til vannet, og vil noen ganger bære dem i munnen. Hvilket kjønn avkommet får avhenger av temperaturen under inkubasjonsperioden. Hanner blir skapt ved en temperatur mellom 31,7°C og 34,5°C under den midtre tredjedelen av inkubasjonsperioden. Hunner blir skapt ved temperaturer både under og over dette. Moren vil ta vare på ungene i to år. Etter to år vil ungene være 1,2 m lange, og er da klare for et liv som selvstendige krokodiller.

Status

I perioden mellom 1940 og 1960 ble nilkrokodillen jaktet for skinnet og kjøtt, og arten nærmet seg utryddelse. Nye lover og handelsreguleringer kom inn i bildet, og populasjonen av nilkrokodiller kom seg gradvis tilbake, og den er ikke lenger en truet art. Det er antatt å være mellom 250.000 til 500.000 nilkrokodiller i naturen i dag. Nilkrokodillen er nå oppført som levedyktigIUCNs rødliste. I dag får man krokodilleskinn fra designerte oppdrettsanlegg for nilkrokodiller i Zimbabwe og Sør-Afrika. I Vest-Afrika og Sentral-Afrika, er situasjonen for nilkrokodillen verre. Her taper de stadig habitat, er sterkt redusert etter mye jakt på 70-tallet, og har konkurranse fra panserkrokodiller (Mecistops cataphractus) og dvergkrokodiller (Osteolaemus tetraspis).

Gjennom hele sitt utbredelsesområde er nilkrokodillen forfulgt og drept som en menneskeeter. Dette er i mange tilfeller sant, da nilkrokodillen ofte bor nær mennesker, og folk blir ofte tatt og spist av krokodiller. Mange hendelser blir ikke rapportert, og det er antatt at hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker blir drept av nilkrokodiller hvert år, som er mer enn noen annen krokodilleart.

Fotogalleri

[otw_is sidebar=otw-sidebar-30]