Velg Språk

En Gammel Venn Ble Nettopp Drept

I dag føler jeg meg helt tom. Jeg har mistet all energi. Den forferdelige nyheten om at enda en neshorn-familie har blitt skutt og drept i Sør-Afrika har virkelig gått innpå meg. For denne gangen er det personlig. Jeg kjente nemlig disse neshornene. Ikke bare kjente jeg dem, men moren var kanskje det flotteste stumpneshornet jeg noen sinne har sett. Hun hadde et utrolig og vakkert langt horn. Samtidig var hun tålmodigheten selv rundt bråkete turister som stadig vekk stoppet for å ta inn over seg hennes storslåtthet. Hennes to unger var ofte litt mer nervøse. Ofte litt redde for alt oppstyret som oppstod når de gikk langs veien. Deres kloke og beroligende mor klarte alltid å roe dem ned, og betrygget dem om at bilene ikke var farlige og de ikke ville komme til skade. Det var alltid et privilegium når man fikk treffe på denne lille familien, og de var høyt elsket av både lokale og turister.

Dessverre var det som gjøre moren så flott og høyt elsket også familiens største trussel. Jeg visste at hun var et typisk mål for krypskyttere, men jeg hadde et håp om at den avsidesliggende Eastern Shores-delen av iSimangaliso-parken ville være et trygt sted for både henne og hennes familie. Med trolig flere hundre besøkende hver dag, flere nattsafarier hver kveld, røff sjø på den ene siden og en krokodilleinfisert elv på den andre, hadde jeg alltid et håp om at ingen krypskyttere ville komme hit. Det viser seg nå at håpet mitt var falskt, og nå er et helt unikt dyr og hennes to unger døde. Skutt og drept, med hornene fjernet. Barbarisk og meningsløst.

I fjor ble mer enn 1.200 neshorn drept kun i Sør-Afrika, og over 1.000 året før, i 2013. Mot slutten av august i år var tallene for 2015 kommet opp i 749 allerede, og mange flere har blitt drept siden da. Hver og en av disse hadde et eget liv, en familie og en viktig rolle å spille i økosystemet. I Afrika er det nå 20.000 stumpneshorn og kun 5.000 spissneshorn igjen. Min drøm om å en gang ta med barnebarn til Afrika for å se ville neshorn er i ferd med å forsvinne.

Jeg har gode venner som risikerer livet hver dag for å redde disse dyrene. Flotte mennesker som patruljerer den afrikanske villmarken dag og natt, i all slags vær, for at min drøm allikevel kan bli en realitet. Dette er ekte helter. Dessverre er det altfor få av dem. De får nesten ingen ting igjen for det økonomisk og får alt for lite erkjennelse for den livsfarlige jobben de gjør. Og jeg vet nøyaktig hva de kjemper mot. Krypskyttere etter neshorn er ikke fattige fedre uten nok til å brødfø familien, i motsetning til hva mange tror. Disse krypskytterne er militærtrente, med både militært utstyr, våpen og taktikk. De jobber høyst effektivt, og med hjelp av helikopter kan de komme seg både raskt inn og ut. I den afrikanske villmarken foregår det en krig som få kjenner til, som jeg selv har fått et lite og skremmende innblikk i. Ved siden av ville dyr, mister vi også mennesker, på begge sider av konflikten.

White Rhino Family - iSimangaliso

Stumpneshorn-familien en gang jeg møtte dem langs veien i iSimangaliso. Dette var en gang et vanlig syn her, men nå er de dessverre borte… Fjernet på brutalt vis.

I et globalt samfunn hvor penger styrer det meste, vil dette alltid bli en vanskelig kamp. Noen ganger føles det rett og slett håpløst. Så lenge kineserne og vietnameserne fortsetter å kjøpe neshorn-produkter, i den tro at det kurerer alt fra kreft til ereksjonsproblemer, vil nedslaktingen fortsette. Hornene er laget av keratin, nøyaktig det samme som våre negler og hår, og har absolutt ingen påvist medisinsk virkning. Neshorn blir slaktet og sendt mot randen av utryddelse på grunn av en utdatert tradisjonell tro og uvitenhet. Enda verre er det at den økende middel- og overklassen til disse landene bruker pulveriserte horn av neshorn i drinkene sine som statussymbol. Enten er de totalt uvitende om hva som foregår i Afrika, eller så bryr de seg rett og slett ikke. Jeg håper det første, men frykter det siste.

For å lette på trykket som ligger på neshornene har mange foreslått å lovliggjøre kjøp og salg av neshorn-produkter, for så å fylle markedet med flere tonn med gamle horn som ligger å støver ned på lagre. Jeg tror personlig at dette ikke kommer til å fungere. De gamle hornene vil fjerne presset fra neshornene i begynnelsen, men dette kommer ikke til å vare. Min mening er at en slik taktikk vil redusere prisene på neshorn-produkter, og samtidig øke etterspørselen eksponentielt. Lagrene vil tømmes raskt, og når de er tomme vil krypskytingen komme tilbake, og da kanskje enda verre enn noen gang. De forsøkte en liknende taktikk med elefanter og elfenben, og det var nettopp dette som skjedde. Det er ingen enkel løsninger her, men det finnes flere alternativer der ute. Flere parker og reservater har forgiftet hornene (dette skader ikke dyrene). Hornene blir da verdiløse, men dette er en dyr og tungvint fremgangsmåte. Andre reservater har gått i innkjøp av ubemannede droner, og noen har sendt neshornene sine til andre parker eller land hvor deres tilværelse blir ansett som tryggere.

Jeg må motvillig innrømme at, så lenge Afrika forblir et fattig kontinent, tilbøyelig for konflikter og korrupsjon, så vil krypskytingen fortsette. Hvis noen blir tatt og fengslet, vil noen andre alltid komme inn og ta den ledige plassen. Med så mye penger involvert vil det alltid være noen som fristes. Med mindre Afrika kommer seg ut av fattigdommen, så ser jeg ingen løsninger lokalt hvor neshornene holder til. Som jeg ser det, så er den eneste realistiske løsningen å betydelig minske eller fullstendig fjerne etterspørselen. For å få til dette må man først og fremst opplyse befolkningene i Kina og Vietnam, og andre land som er involvert i bruken av neshorn-produkter, samt legge press på regjeringene i disse landene. De er nødt til å forstå at de er direkte ansvarlige for en krig hvor både dyr og mennesker blir drept på umenneskelige måter. De må forstå at for hvert neshorn-produkt som selges og brukes, så øker mengden blod på deres hender.

Selv om det kan virke håpløst, så har vi alle muligheten til å hjelpe, uansett hvor vi måtte befinne oss. Man kan starte med å dele artikler som dette, ved å skrive sine egne, eller fortelle om situasjonen til venner og familie. Hvis man ønsker å hjelpe direkte, kan man alltids leser mer på Save The Rhino sine nettsider. Her kan man også donere direkte til det livsviktige arbeidet de gjør. Sammen kan vi gjøre en forskjell.

Del
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Håvard Rosenlund

Wildlife lover, researcher and conservationist.

No Comments

Post a Comment