Velg Språk
Kaktusvåk @ Sonoraørkenen, Arizona. Foto: Håvard Rosenlund

Kaktusvåk

Kaktusvåk - Parabuteo unicinctus - UtbredelseKaktusvåken (Parabuteo unicinctus) er en mellomstor rovfugl godt utbredt på det Amerikanske kontinentet. Den når en kroppslengde på mellom 46-59 cm. Hunnfugler er normalt større enn hannfugler. Gjennomsnittlig vekt for hunnfugler ligger på rundt 1 kg, mens den hos hannfugler ligger på rundt 700 g. Vingespennet kan nå opp mot 120 cm. Fjærdrakten på kroppen er mørk brun, mens skuldre, lår og de undre vingedekkerne har en rødbrun farge. Både roten og tuppen på halen er hvit. Ungfugler har en lysere og tydelig mer stripete fjærdrakt. Selv om ungfugler og voksne kan se svært forskjellige ut, har de begge den rødbrune fargen på skuldrene, noe som er et godt kjennetegn for denne arten.

Kosthold og habitat

Kaktusvåken finnes i ørkener, gressletter, tørre busklandskap og åpne myrlandskap med spredte trær. Den er også vanlig i jordbruksområder. Den jakter og spiser små pattedyr, fugler og øgler, samt store insekter og andre virvelløse dyr. Siden dette er en sosial rovfugl jakter den ofte i grupper, og kan derfor nedlegge byttedyr som normalt er for store for en rovfugl av denne størrelsen, som for eksempel eselharer. Mindre byttedyr blir jaktet individuelt, enten ved å stupe mot byttet fra en utkikkspost eller ved å fly lavt og slå ned på byttedyr som måtte befinne seg på bakken.

Sosial atferd og jakt

Kaktusvåken er som nevnt en sosial art, noe som er uvanlig for rovfugler. En gruppe består av 2-7 individer, hvor den eldste hunnfuglen fungerer som leder og den eldste hannen vil være nummer to i rekken. Resten av gruppen vil være ungfugler de har avlet opp foregående år. Siden de lever i grupper, vil de også skifte på hvilke individer som holder utkikk etter farer og byttedyr. Hvis en trussel nærmer seg vil fuglen som oppdaget den gi fra seg et varselrop for å advare de andre i gruppen. Kaktusvåken lever ofte i åpne områder hvor gode utkikksposter kan være få og langt fra hverandre, noe som kan gjøre det vanskelig å holde god oversikt når de hviler. Dette har kaktusvåken løst på et noe finurlig vis. For å komme enda høyere opp vil de stå på ryggen til hverandre, og fuglen på toppen vil fungere som utkikkspost. Dette fenomenet kalles “back stacking” på engelsk (“rygg stabling” på norsk), og er helt unikt for kaktusvåken. Så mange som fire individer har blitt observert godt stablet oppå hverandre.

Kaktusvåker har to forskjellige strategier når de jakter sammen i familiegrupper. Den første strategien går ut på å slite ut byttedyret så mye at det vil gi opp av utmattelse. Dette gjør de ved å bytte på hvilken fugl det er som jager byttet. Først setter en av våkene i gang jakten. Når den første gir seg, vil den neste i gruppen overta. Slik vil de fortsette frem til byttet ikke klarer mer og må gi seg. Under den andre strategien vil en av fuglene i gruppen forsøke å jage et byttedyr ut fra skjulestedet sitt. Resten av gruppen vil da sitte og vente der de tror byttet vil komme frem. Hvis den ene lykkes i jage ut byttet mot de andre i gruppen, vil de samlet angripe byttet. Når et bytte blir fanget i samarbeid vil alle i gruppen dele broderlig.

Hekking

Selv om et hekkepar ikke vil ha noe problem med å bygge rede og avle opp unger selv, er dette ofte en familieaffære blant kaktusvåkene. Færre enn tre fugler (ofte én hunn og to hanner) er sjeldent å se når de hekker, men også enda flere individer er også vanlig. Fuglene som hjelper hekkeparet med redebygging og oppfostringen av unge er som regel hekkeparets egne unger fra tidligere år.

Hunnfuglen legger 2-4 egg i et rede plassert enten i et lite tre, i en busk, på en kaktus, eller noen ganger på en passende menneskeskapt struktur. Rede er bygd opp av grener, røtter og stengler, og er ofte foret med finere plantematerialer som blader og mose. Hunnfuglen tar hovedansvaret for det meste av rugingen, som varer i 31-36 dager før eggene klekkes. Da kaktusvåker ofte lever i veldig varme områder, som i ørkener, er det nødvendig å holde ungene så avkjølt som mulig. Dette gjør moren ved å spre ut vingene sine over rede for å holde ungene i skyggen. Ungene tar til vingene for første gang når de er rundt 6 uker gamle. Noen av ungene forlater foreldrene etter 3-4 måneder, mens andre vil bli og holde seg i familiegruppen i flere år.

Status

Kaktusvåken har en stor og langstrakt utbredelse i Amerika. Selv om den mister deler av leveområdene sine til menneskelige aktiviteter, får den også nye leveområder på grunn av avskoging. En del individer blir drept gjennom forgiftning, samt i ulykker med biler og høyspentledninger. Den har få naturlige fiender og det er ingen store trusler mot populasjonen. Den er oppført som levedyktigIUCNs rødliste. Kaktusvåken er en meget populær fugl innen falkoneri, mye på grunn av dens sosiale atferd og intelligens. For en erfaren falkoner er den ofte lett å dressere. I forsøk hvor dresseringen ikke fungerer hender det at kaktusvåkene rømmer. Dette har ført til flere rømte individer i Vest-Europa, og spesielt i de britiske øyer hvor flere rømte individer allerede har hekket.

Fotogalleri
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Share on LinkedInPin on PinterestEmail to someone
Utforsk flere arter
Pattedyr
› Afrika
› Nord-Amerika
Fugler
› Afrika
› Europa
› Nord-Amerika
Reptiler
› Afrika
› Nord-Amerika