Velg Språk
Tykkhalegalago @ Tembe Elephant Park, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Tykkhalegalago

Tykkhalegalago - Otolemur crassicaudatus - UtbredelseTykkhalegalago (Otolemur crassicaudatus) er en nattaktiv primat og den største av alle galagoarter. Den har en lang tykk hale, som er noe lengre enn kroppen, et rundt hode med store runde ører, store øyne og en liten snute. Hendene og føttene er spesialiserte for et liv i trær, med flate fingre og negler som gir bedre grep til klatring. Pelsen varierer i farge mellom grå og brun hos forskjellige underarter, men alle har en lysere underside. Tykkhalegalago har en gjennomsnittlig kroppslengde på 32 cm, men kan nå lengder opp mot 47 cm. Halen kan nå opp til 55 cm hos store individer. Hanner er større enn hunner og har en gjennomsnittsvekt på 1,5 kg, mens hunner når i gjennomsnitt 1,3 kg.

Kosthold, habitat og atferd

Tykkhalegalagoer lever mesteparten av livet i trærne, og finnes vanligvis i tropiske og subtropiske skoger. Kyst- og elveskoger er typiske foretrukne habitater. De finnes også ofte i savanneskoger. Kostholdet er variert, og de spiser frukt, naturgummi, frø, blomster, insekter og andre virvelløse dyr, små reptiler, og til og med små fugler. De er nærmest utelukkende nattaktive og vil tilbringe mesteparten av dagen i skjul. De hviler eller sover 5-12 meter over bakken i hule trær eller i floker av slyngplanter. De er smidige dyr og kan bevege seg raskt mellom trærne ved hjelp av gode klatreferdigheter og kraftige hopp med bakbeina. De patruljerer ofte den samme ruten hver natt og bare 20% av tiden blir aktivt brukt til å finne mat.

Sosial atferd

Tykkhalegalagoer lever enslige og territorielle liv. Hanner har store territorier, som normalt inneholder territoriene til flere hunner. Hunnenes territorier vil ofte overlappe, mens dette sjeldent er tilfellet hos hanner. Territorier blir markert ved hjelp av urin og duft produsert av en kjertel på brystet. Voksne individer kommer sammen hvor territorier overlapper, i store sovetrær eller i områder rike på naturgummi. Man kan ofte observere lek mellom yngre, unge voksne og hunner med barn. Tykkhalegalagoer kan være høylytte dyr. De er kjent for sine rop om natten, som ligner ropet til en gråtende baby. Dette ropet har gitt tykkhalegalagoen det ofte mer kjente engelske navnet “bushbaby”.

Reproduksjon

Parringstiden foregår i juni, når hunnene går inn i en brunstperiode på to uker. Når en hunn er klar til å parre seg, vil hun gi ut et rop for å lokke til seg hannen. Når han har funnet henne, vil han parre seg med henne mange ganger i en periode på flere timer. Suksessfulle hanner med store territorier vil ofte ha flere hunner, og hanner vil ofte konkurrere om større territorier. Drektighetstiden er i gjennomsnitt 133 dager og en til tre unger blir født, men to unger er vanligst. Hunner blir kjønnsmodne i en alder på to år, og hanner når de er noe eldre. Unger holder seg til moren frem til de blir kjønnsmodne.

Status

Tykkhalegalagoen, samt andre galagoarter, har et dårlig rykte i mange afrikanske land, som stammer fra legender og gammel overtro. De er av mange kulturer sett på som et dårlig omen. Det blir sagt at hvis man ser en galago om natten, vil du få uflaks og noen nær deg kan dø. I noen overtroiske kulturer er de fryktet til det punktet at de nærmest blir sett på som mytiske vesener som lokker folk til seg med sitt gråtende rop før de dreper og spiser dem. Til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, blir tykkhalegalagoen som oftest latt være i fred, og alle tre underarter er godt utbredt, vanlige og uten noen umiddelbar trussel. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.

Fotogalleri