Savannedue

Savannedue (Streptopelia capicola) er en velkjent due i det østlige og sørlige Afrika. Den måler omtrent 25–26,5 cm og veier rundt 92–188 g. Fjærdrakten er lyst brungrå, mørkere på oversiden og lysere under, med en svart halvkrage i nakken og hvite ytre halefjær. Øyet er mørkt, ikke rødt.

Den ligner flere beslektede krageduer. Den større rødøyeduen (Streptopelia semitorquata) har rødt øye, mørkere fjærdrakt og et annet halemønster, i tillegg til at den er tydelig større.

Savanneduen lever i åpent skoglandskap, gressmark, savanne, jordbruksområder, parker og hager. Den unngår tett skog og vannløse sandørkener, men tåler ellers mange åpne og glisne leveområder, også i byer og tettsteder.

Savanneduen er godt tilpasset varmen på afrikanske savanner og i halvtørre landskap. Som andre duer kan den kvitte seg med mye varme ved å fordampe vann både gjennom luftveiene og huden.

I kontrollerte forsøk med sørafrikanske duer ble savanneduer kortvarig utsatt for lufttemperaturer omkring 60 °C og høyere. Selv ved så ekstrem varme klarte fuglene en stund å holde kroppstemperaturen under farlige nivåer ved å fordampe svært mye vann. Evnen er imponerende, men fører samtidig til raskt væsketap, slik at tilgang til drikkevann blir stadig viktigere under kraftig hete.

Frø dominerer kosten, mens frukt, bær, annet plantemateriale og små virvelløse dyr tas av og til. Mesteparten av maten plukkes mens fuglen går på bakken, der den finner frø og andre små næringsemner på bar jord eller i kort vegetasjon.

Savanneduer opptrer ofte alene eller i par, men større antall kan samles ved felles hvileplasser, vann og rike matkilder. Utenom slike konsentrerte ressurser er arten ikke særlig flokkdannende.

Den velkjente tredelte sangen er et av de beste kjennetegnene: et gjentatt kuk-COORRRR-uk, på engelsk gjerne tolket som «work harder» eller «how’s father». Sangaktiviteten er særlig tydelig rundt daggry, og nabofugler kan svare hverandre på tvers av åpne skogsområder og savanner.

Savanneduer danner monogame par og forsvarer hekketerritorier. Hekking kan foregå gjennom hele året når mat og værforhold er gode, og flere hekkeforsøk kan gjennomføres i løpet av et godt år.

Reiret er en løs plattform av kvister, gress og røtter, av og til også barnåler, vanligvis plassert i en godt skjermet tregaffel. Gamle reir fra tidligere hekkeforsøk eller reir bygd av andre fuglearter kan også tas i bruk. Kullet består normalt av ett eller to egg, men kull på opptil fire egg er registrert en sjelden gang.

Begge foreldrene ruger, og inkubasjonstiden er omtrent 13–16 dager. Ungene mates først med kromelk, en næringsrik væske som produseres i foreldrenes kro, før kosten gradvis suppleres med oppbløtt mat. Ungene forlater reiret etter rundt 16–17 dager, men er fortsatt avhengige av foreldrene i omtrent ytterligere 12 dager før de blir selvstendige.

Savanneduen er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt og ofte tallrik. Den globale bestandstrenden regnes som økende.

En del av forklaringen på suksessen er evnen til å bruke jordbrukslandskap, parker, hager og andre menneskepåvirkede områder i tillegg til naturlig savanne og skoglandskap. Lokale bestander kan fortsatt påvirkes av habitatendringer, forfølgelse og tørke, men ingen stor trussel for hele utbredelsesområdet er påvist.