Fiskeørn

Fiskeørnens habitat er som oftest nær vannkilder som innsjøer, elver, elvemunninger og kystområder, som gir rikelig med fiskemuligheter. Fiskeørner tilpasser seg godt til forskjellige vannmiljøer, fra saltvann til ferskvann, noe som gjør dem til en av de mest utbredte rovfuglene globalt. De er nesten utelukkende piscivore, noe som betyr at kostholdet deres består nærmest kun av fisk. Det er vanlig å se dem sveve over vannet før de stuper ned for å fange fisk. Når de stuper ned for fange byttet med de skarpe klørne, forsvinner noen ganger hele kroppen under vann. 

Fiskeørner har noen unike tilpasninger som gjør dem til ekstraordinære fiskjegere. For det første er synet deres tilpasset for å oppdage objekter under vann fra store avstander. For det andre har de en reversibel ytre tå som gjør at de kan gripe byttet sitt med to tær foran og to bak – spesielt nyttig for et godt grep på glatte fisker. En siste tilpasning er at de kan lukke neseborene når de dykker for å fange fisk, noe som er til stor hjelp når de blir nedsenket under vann.

Fiskeørner er kjent for sine lange reiser under trekk. Noen nordamerikanske fiskeørner reiser fra så langt nord som Canada til så langt sør som Sør-Amerika, og noen europeiske fiskeørner reiser fra Skandinavia til subsaharisk Afrika. De norske fuglene reiser som regel til Middelhavsområdetet eller Vest-Afrika. Trekket drives hovedsakelig av tilgjengeligheten på mat. Ikke alle fiskeørner trekker, og noen kan være fastboende hele året hvis forholdene er egnet. En underart, den østlige fiskeørnen (Pandion haliaetus cristatus), som finnes i Sørøst-Asia og Australia, har en tendens til å holde seg innenfor sitt territorium hele året, takket være god tilgang på fisk gjennom alle årstider. Denne underarten skiller seg noe fra andre underarter av fiskeørn og har blitt ansett av noen som en distinkt art.

Fiskeørn hekker vanligvis en gang i året. Hekkesesongen varierer avhengig av region, men forekommer vanligvis om våren. Parringsleken involverer luftakrobatiske oppvisninger og reirbygging. Reir bygges høyt i trær, på stolper eller på menneskeskapte strukturer. De brukes om igjen og det legges til materiale hvert år. Hunnen legger 2-4 egg, som begge foreldrene ruger på. Inkubasjonstiden varer i omtrent 5 uker, og tiden det tar før ungene kan fly er på rundt 8-10 uker. De unge fiskeørnene lærer deretter å jakte og vil snart sette ut på egen hånd.

Den globale bestanden av fiskeørn er stabil, og arten er utbredt. Den står imidlertid overfor trusler fra habitatødeleggelse og forurensning, spesielt fra plantevernmidler som kan hope seg opp i fisken de spiser. Den har global status som livskraftig på IUCNs rødliste.

I Norge har fiskeørn status som sårbar på den norske rødlista. Den var nesten borte på 1930- og 1940-tallet, men har etter fredning kommet seg. I 2015 var det anslått å være 800-1200 individer i Norge, og bestanden er ansett som økende. Antallet reproduserende individer, anslått til å være 250-1000, er på et nivå som gjør at arten anses som sårbar, tross populasjonsøkningen. I Norge kan arten trues av miljøgifter som akkumleres i fisken de spiser, kollisjoner med kraftledninger og lignende, forstyrrelser ved reirplass og konkurranse fra havørn (Haliaeetus albicilla).