Opp

Sørlig Skriftantilope

(Tragelaphus sylvaticus)

Beskrivelse

Skriftantilopen, også kjent som buskbukk, har blitt ansett som den mest utbredte av alle afrikanske antiloper. Nyere genetiske funn har resultert i at skriftantilopen nå har blitt delt inn i to separate arter; nordlig skriftantilope, eller kéwel (Tragelaphus scriptus), og sørlig skriftantilope, eller imbabala (Tragelaphus sylvaticus), og de to artene er nærmere beslektet med andre arter enn med hverandre. Den nordlige arten er mindre enn den sørlige og finnes i Vest-Afrika fra Senegal til øst mot Etiopia og Eritrea, og sørover til Angola og sørlige DR Kongo. Sørlig skriftantilope er den mest studerte arten og finnes fra sørkysten i Sør-Afrika opp til Angola i vest og opp gjennom østsiden av kontinentet mot Etiopia og Somalia.

Nordlig skriftantilope har de mest fremtredende markeringene på kroppen og har en klar horisontal linje, samt flekker og vertikale striper. Den er nært beslektet med nyalaen (Tragelaphus angasii). Sørlig skriftantilope varierer mer i markeringene gjennom sitt utbredelsesområde. Bare de evolusjonært eldste bestandene av sørlig skriftantilope har veldig tydelige markeringer, men ingen har en tydelig horisontal linje, da den i stedet er brutt opp i flekker. Noen populasjoner av sørlig skriftantilope er nesten helt uten markeringer. Sørlig skriftantilope er nært beslektet med sitatunga (Tragelaphus spekii) og bongo (Tragelaphus eurycerus). Kjønnene er forskjellige hos begge skriftantilopearter, og kun hannen har horn. Hannen og hunnen hos nordlig skriftantilope er ofte veldig like, mens hos sørlig skriftantilope er hannene ofte mørkebrune til gråbrune og hunnene mer rødbrune. Begge kjønn hos sørlig skriftantilope er født like, mens hanner endres etter hvert som de eldes og markeringene blekner ofte litt med alderen.

En sørlig skriftantilope kan stå opptil 90 cm til skuldrene og kan veie mellom 45-80 kg. Størrelsen er avhengig av kjønnet, og hunner er generelt mindre enn hanner. Hornene kan nå en lengde på omtrent en halv meter, og vil kun ha én full vri på en fullvoksen hann. Hornene begynner å vokse etter 10 måneder og hannen blir først moden når hornene når sin første vri. Alle skriftantiloper har flere hvite merker på kroppen, i tillegg til de potensielle flekkene og stripene. Spesielt fremtredende er merkene på beina og halsen.

Sosial atferd og reproduksjon

IMG 5474 300x200 - Sørlig Skriftantilope

En ung hunn. Legg merke til tegningene på pelsen og den flekkete horisontallinjen @ Tembe Elephant Park

Skriftantiloper er normalt enslige dyr, men kan leve i par. De har små leveområder som de ofte deler med andre individer. Hanner unngår gjerne områder som tilhører rivaliserende hanner. Eldre hanner blir sett på som dominante og konflikter mellom hanner blir ofte løst ved et fredelig ritual likt det sett hos nyalaen. Hvis de ender opp med å slåss, kan det potensielt ende opp med død eller en alvorlig skade. Når en hunn er i brunst vil en hann forsøke å holde rivaler unna. Etter en drektighetsperiode på seks måneder vil hun normalt gi fødsel til en enkelt kalv. For å unngå at rovdyr oppdager kalven vil moren spise kalvens ekskrementer, og vil holde den så skjult som mulig de fire første månedene.

Kosthold og atferd

Skriftantiloper er kjent for å være veldig sky og tilbringer mesteparten av tiden gjemt i tett vegetasjon. De er mest aktive tidlig om morgenen, sent på kvelden og utover natten. På steder med økt menneskelig aktivitet og forstyrrelse er det ikke uvanlig at skriftantiloper blir utelukkende nattaktive. De spiser stort sett blader fra lave greiner og busker. Annet plantemateriale er også inkludert i kostholdet.

Habitat og predasjon

Skriftantiloper finnes i et bredt spekter av habitater, inkludert regnskoger, fjellskoger, savanner og andre typer skogsterreng. De vil alltid foretrekker områder med god dekning for beskyttelse og skjulesteder for å gjemme seg, da skriftantiloper er kjent for å være klønete løpere. De er byttedyr for en rekke av de store rovdyrene, og er en av de mest foretrukne byttedyrene til leopard. Hvis en skriftantilope blir angrepet vil den prøve å stå imot sin angriper, og blir den skadet kan den bli veldig farlig og aggressiv. Blant jegere er skriftantilopen kjent som “fattigmannsbøffel” på grunn av dens tendens til å bli og sloss i stedet for å løpe. Flere jegere har måttet bøte med livet etter møter med skriftantilopen.

Status

Inndelingen av to separate arter er ganske nylig og skriftantilopen er fortsatt kun regnet som én art på IUCNs rødliste. Begge artene er ganske utbredt og vanlige i sitt utbredelsesområde. Skriftantilopen er oppført som levedyktig for øyeblikket, og det er ingen grunn til å tro at hverken nordlig eller sørlig skriftantilope bør ha en annen status.

Least Concern - Sørlig Skriftantilope