Opp

Afrikabøffel

(Syncerus caffer)

dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Tembe Elephant Park, Sør-Afrika - 19-Okt-14 dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Hluhluwe-iMfolozi Park, Sør-Afrika - 09-Mai-14 dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Hluhluwe-iMfolozi Park, Sør-Afrika - 12-Okt-14 dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Hluhluwe-iMfolozi Park, Sør-Afrika - 18-Nov-14 dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Tembe Elephan Park, Sør-Afrika - 28-Mar-14 dummy - Afrikabøffel Kafferbøffel @ Hluhluwe-iMfolozi Park, Sør-Afrika - 09-Mai-14
Beskrivelse

Afrikabøffelen (Syncerus caffer) er det største oksedyret i Afrika. Den er kun fjernt beslektet med ville oksedyr på andre kontinenter. Oksen er større enn kua, med en skulderhøyde opp mot 1,7 m og en vekt opp mot 900 kg. Den har en tettvokst kropp og korte bein. Det er to forskjellige former for bøffel på det afrikanske kontinentet, og de er svært ulike utseendemessig. Underarten man oftest ser på savannen, kafferbøffelen (S. c. caffer), er den største, med store kraftige horn og en mørk grå til mørk brun pels. Den andre underarten, skogsbøffelen (S. c. nanus) er mye mindre, veier kun opp mot 320 kg, og har mindre horn og en rødbrun pels. Skogsbøffelen finnes bare i de tropiske regnskogene i sentrale og vestlige Afrika. Denne artikkelen fokuserer hovedsakelig på den mer utbredte kafferbøffelen.

Kosthold og habitat

Afrikabøfler er primært gressetere og foretrekker habitater med tett vegetasjon og konstant tilgang til vann. Det er vanlig å finne bøfler i sumper og våtmarker, ofte skjult i høyt siv. Så lenge vann kan nås på en daglig basis begrenses de ikke av habitat og er da ofte også å finne på åpne gressletter og i skogsområder.

Sosial atferd og reproduksjon

De aller fleste afrikabøfler lever i store flokker. En flokk kan inneholde så mange som 1.000 individer. En flokk består i hovedsak av et hierarkisk samfunn med beslektede kuer, men inkluderer også forskjellige mindre grupper. Detter vil være grupper med underordnede okser, grupper med dominante okser og grupper med dominante kuer. Grupper bestående av eldre og skadde individer er ofte å finne i periferien. Dominante okser blir ofte unngått av de andre oksene i flokken. Under tørketiden vil mange av oksene forlate hovedflokken for å danne ungkarsflokker. Det finnes to typer ungkarsflokker: Flokker med okser i alderen 4-7 og flokker med eldre okser på 12 år eller mer.

Ungkarsflokker med okser i alderen 4-7 vender tilbake til hovedflokken ved starten av regntiden. På denne tiden vil også kuene føde kalver unnfanget året før etter en drektighetstid på over 11 måneder. Et par uker etter kalvingen starter paringssesongen. Dominante okser vil gjennom denne perioden holde seg nær potensielle maker og vil forsøke å holde enhver rival unna. Etter paringssesongen vil oksene holde seg sammen med flokken frem til neste tørketid for å beskytte de nyfødte kalvene. Deretter vil de igjen forlate flokken for å danne ungkarsflokker. Okser som nå er for gamle til å konkurrere med de yngre og mer aggressive oksene vil aldri vende tilbake til flokken og vil leve resten av livet sitt alene, i par eller i små grupper.

Predasjon og aggressivitet

Bøfler vil normalt føle seg tryggest innad i de store flokkene, og flokken kommer som regel til unnsetning om enkeltindivider er i trøbbel. Under et angrep fra rovdyr vil bøfler normalt stå imot og kjempe tilbake. På grunn av dette er det noe tryggere å komme nærmere de store flokkene til fots enn små grupper, da de store flokkene vet de har fordelen dersom noe skulle skje og vil ikke anse enkeltmennesker som en umiddelbar trussel. Det er som regel de eldre og enslige oksene som er de farligste bøflene. De har ofte ingen andre enn seg selv som beskyttelse og det er derfor mer sannsynlig at de vil gå direkte til angrep mot en ansett trussel. Slike okser er ansvarlige for å ta livet av nesten 200 mennesker per år.

Løven er det eneste rovdyret som regelmessig jakter på kafferbøffelen, selv om krokodiller også fanger og dreper bøfler fra tid til annen. Kafferbøfler er svært aggressive og uforutsigbare, og vil forsvare seg selv og sine unge med mye aggresjon. De er kjent for å følge duften av løver og vil prøve å drepe både løveunger og voksne løver for å komme fienden i forkjøpet. Bøfler vil også tidvis forfølge mennesker, og om man går i områder hvor det finnes bøfler er det viktig å være årvåken da de ofte angriper uten forvarsel. Det er derimot svært sjeldent at bøfler angriper biler.

Status

Den afrikanske bøffelen er oppført som nær truetIUCNs rødliste, og antall individer er på vei ned. Store bestander holder stand i mange vernede områder og flere av disse populasjonene er mer eller mindre stabile. De største menneskelige truslene mot bøffelen er troféjakt og krypskyting, selv om ingen av disse forekommer hyppig nok til å ha veldig stor innvirkning. Afrikabøffelen er derimot svært utsatt for sykdommer, da spesielt storfetuberkulose, og store deler av populasjoner har blitt utryddet på grunn av dette tidligere. Helt sykdomsfrie populasjoner er sjeldne og ett sykdomsfritt individ kan bli solgt for så mye som $130.000. Sykdommer holder seg sovende i en populasjon så lenge den generelle helsen til dyrene er god, og dermed er det ingen umiddelbar fare for et utbrudd i stabile populasjoner.

Near Threatened - Afrikabøffel