Opp

Gilaøgle

(Heloderma suspectum)

dummy - Gilaøgle Sonoraørkenen, Arizona, USA - 01-Aug-13 dummy - Gilaøgle Sonoraørkenen, Arizona, USA - 01-Aug-13 dummy - Gilaøgle Sonoraørkenen, Arizona, USA - 01-Aug-13 dummy - Gilaøgle Sonoraørkenen, Arizona, USA - 01-Aug-13
Beskrivelse

Gilaøglen (Heloderma suspectum) er en av kun to giftøgler i Nord-Amerika. Den andre er den nært beslektede vorteøglen (Heloderma horridum), som finnes i Mexico. Denne litt trege og saktegående øglen er lett å kjenne igjen på det tydelige sorte og gule mønsteret som dekker hele kroppen. Sterke farger som dette er ofte et signal om at rovdyr bør holde seg unna. Selv om giften er smertefull og sterk nok til å avskrekke fiender, er den ikke sterk nok til å ta livet av et voksent menneske. Gilaøglen er den største øglen i USA, med lengder opp mot 51-56 cm for store individer, og en vekt på mellom 350-700 g. Noen individer har blitt målt til å veie så mye som 2,3 kg.

Habitat og atferd

Gilaøgler finnes i halvørkener, busklandskaper og trekledde områder, hvor den holder seg 90% av tiden under jorda i huler og skjulesteder. Den er avhengig av vann og vil derfor holde seg i nærheten av kilder til vann eller fuktighet. Den går i dvale i perioden november til januar-februar for å unngå de kaldeste vintermånedene. Selv om det er svært sjeldent man ser gilaøglen, kan den bli observert aktiv tidlig på morgenen gjennom våren og tidlig på sommeren. Man kan også finne den utenfor skjulestedet sitt etter sommerregn, da den ofte ser etter vannpytter å kjøle seg ned i. Etter virkelig kraftig regn, som under monsuntiden, kan gjemmestedet til gilaøglen oversvømmes og den vil dermed tvinges til overflaten.

Kosthold og spisevaner

Gilaøglen er en kjøtteter og spiser små pattedyr, øgler, fugler, frosker og insekter. Den vil også spise åtsler. Små byttedyr fortæres hele, mens større byttedyr må først klemmes eller knuses. Den aller viktigste matkilden til gilaøglen er egg fra fugler og andre øgler. Den vil til og med klatre opp trær og kaktus for å nå eggene. Den vil også kunne lokalisere egg gravd ned under bakken ved hjelp av sin ekstraordinære luktesans. Siden den gjennom livet for det meste holder seg stille under bakken har den ikke behov for å spise ofte, og kan klare seg med 5-10 måltider i året. Når den først eter, kan den fortære opp til en tredjedel av egene kroppsvekt. Giften brukes ikke på byttedyr, og brukes mest sannsynlig kun til eget forsvar.

Reproduksjon

Gilaøglen parrer seg sent på våren eller tidlig på sommeren. Selv om ikke mye er kjent rundt dens sosiale atferd, er det tydelig at hanner slåss om dominans seg imellom. Vinnere av slike kamper får trolig parre seg oftere. Når en hann finner en mottagelig hunn vil han forsøke å varte henne opp ved å stikke ut tunga mot henne. Tunga bruker han samtidig for å fange opp duften hennes. Hvis hun avviser han vil hun først bite han før hun beveger seg vekk. Hvis hun aksepterer han vil de parre, og selve akten kan vare fra 15 minutter til to og en halv time.

En gang mellom juli og august legger hunnen 2-12 egg (gjennomsnittlig 5)  i en fordypning i bakken. Når de er lagt vil hun dekke over dem med sand frem til de er rundt 13 cm under overflaten. Inkubasjonstiden varer hele ni måneder, og eggene klekkes en gang mellom april og juni året etter de ble lagt. Unge gilaøgler er 16 cm lange når de klekkes ut, og vil kunne bruke giften sin allerede fra dag én. De kan leve til å bli 20 år i naturen, og 30 år i fangenskap.

Gift

I motsetning til slanger, hvor giftkjertlene er plassert i overkjeven, er giftkjertlene hos gilaøglen og vorteøglen plassert i underkjeven. Får å sprøyte giften inn i offeret må gilaøglen tygge og ikke bite, som slanger må. Dette er en av grunnene til at gilaøglen ofte ikke slipper taket i offeret sitt etter å ha bitt i selvforsvar. Tennene til øglen brekker lett, men vil vokse tilbake igjen gjennom hele livet. Giften er i seg selv meget giftig, men mengden som blir produsert er for liten til å kunne true livet til et voksent menneske. Hvis man blir bitt er det først viktig å fjerne øglen, dette gjøres ved å senke den under vann til den til slutt gir slipp. Symptomer vil være uutholdelige smerter, kraftige hevelser og en rask reduksjon i blodtrykket. Forskerer har klart å isolere flere kjemiske stoffer fra giften til gilaøglen, og et av disse stoffene har ført til en effektiv medisin mot diabetes type 2. Et annet kjemisk stoff har egenskaper som i fremtiden kanskje kan hjelpe til i behandlingen av Alzheimers pasienter.

Status

Gilaøglen gjennomgår nå en kraftig nedgang i antall individer over hele sitt utbredelsesområde grunnet av tap av leveområder. Den har aldri vært en tallrik art og tettheten av individer varier mellom områder. Selv om svært få ser gilaøglen er den noen steder, som for eksempel i deler av Arizona, hverken uvanlig eller sjelden. Den er oppført som nær truet på IUCNs rødliste. Utenom tap av leveområder grunnet urbanisering og jordbruk, spesielt i Mexico, trues den også av veiutbygging og økta trafikk på enkelte hovedveier. Mange populasjoner har også vært utsatt for ulovlig fangst fra kommersielle og private samlere.

Near Threatened - Gilaøgle