Leopardskilpadde

Leopardskilpadde (Stigmochelys pardalis) er den fjerde største landskilpadden i verden og den neste største i Afrika, etter afrikansk sporeskilpadde (Centrochelys sulcata). Et gjennomsnittlig voksent individ når en lengde på 46 cm og en vekt opp mot 54 kg. Det finnes større individer, og de aller største finnes i Etiopia og Sudan, hvor enkelte kan nå lengder på over 100 cm. Navnet har leopardskilpadden fått på grunn av markeringene på skallet, med sorte flekker og striper på en gul til kremfarget bakgrunn. Ingen individer ser like ut. De sorte markeringene er mørkere og tydeligere hos yngre individer, og de blir gradvis svakere med alderen. Hos eldre individer kan markeringene være helt borte.

Leopardskilpadden finnes i flere forskjellige habitater, og typiske habitater er gressletter og tornete busklandskaper, men den holder også til i åpne skogsområder. Den foretrekker halvtørre omgivelser, men kan også finnes i mer regntunge områder. For å unnvike de aller varmeste temperaturene på dagen skjuler den seg ofte i forlatte hi eller under trær og busker. Den vil også holde seg i hi gjennom kalde netter. Leopardskilpadden spiser hovedsakelig gress, men vil også spise sukkulente planter, sopp og frukt.

Leopardskilpadden vil, som de fleste andre landskilpadder, gjemme hodet og ben i skallet sitt om den føler seg truet. Ben og føtter er tilpasset et liv på steinete og ujevnt terreng, noe som gjør den overraskende smidig. Klørne gjør det lettere for leopardskilpadden å klatre, og veldig unge og små individer kan til og med klatre opp korte vertikale overflater. Selv om leopardskilpadden foretrekker tørrere områder uten mye vann, så kan den holde pusten og være under i vann i opptil 10 minutter.

Leopardskilpadden blir vanligvis kjønnsmoden etter 12-15 år, men dette avhenger av hvor fort de vokser. Et individ i fangenskap kan bli kjønnsmoden tidligere, da skilpadden da ofte har en større tilgang på mat og dermed også vil vokse fortere. Paringssesongen er fra mai til oktober. Hanner konkurrerer over paringsrettighetene ved å skalle og dytte hverandre frem til en av dem havner på ryggen. Hanner kan også opptre aggressivt mot hunnene de vil pare seg med ved å dytte og gå inn i henne, og noen ganger til og med løfte henne. En hunn kan da forsøke å stikke av. Under selve akten vil hannen strekke ut nakken og lage en stønnelyd.

Etter en suksessfull paring graver hunnen et hull i bakken som vil fungere som rede for eggene hennes. Det er normalt 10-30 cm dypt. En hunn kan ha 5-7 forskjellige kull i løpet av en paringssesong, med 3-4 uker mellom hvert kull hun legger. Hvert kull vil inneholde 5-30 egg. Når eggene er lagt vil hunnen dekke over hullet. Det vil gå fra 8 til 18 måneder før de klekker og tiden avhenger av temperaturen, stedet og mengden nedbør. Ungene må klare seg selv fra øyeblikket de har klekket ut. En leopardskilpadde kan leve til å bli 80-100 år gammel.

Leopardskilpadden har opp gjennom tiden ofte blitt fanget i naturen for så å bli solgt som kjæledyr, men mange steder, inkludert USA, er import av leopardskilpadder ulovlig. Individer fanget i naturen gjør det ikke bra i fangenskap. De har problemer med å reprodusere og kan være bærere av flått, parasitter og sykdommer. Det finnes i dag oppdrettsanlegg for leopardskilpadder, hvor skilpaddene avles for kjæledyrbruk og har dermed ikke de samme problemene som ville individer. Denne praksisen er også lovlig. Leopardskilpadde er en godt utbredt og vanlig art gjennom det meste av sitt utbredelsesområde, men jaktes ofte for mat og er dermed en sårbar art i områder med høy befolkningstetthet. Den er allikevel tallrik de fleste steder og er dermed oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.