Velg Språk
Stokkand - Hann @ Lillestrøm. Foto: Håvard Rosenlund

Stokkand

Stokkand - Anas platyrhynchos - UtbredelseStokkanden (Anas platyrhynchos) er kanskje den anden med størst utbredelse i verden. Den har naturlig tilhørighet i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge hekker den i nesten hele landet, men overvintrer for det meste sør for Nordland. De aller fleste tamender slekter på stokkanden. Hannen, som ofte kalles andrik, er en umiskjennelig and, med sitt glinsende grønne hode , gule nebb, hvite halsbånd, brune bryst og lyse kropp. Hunnen er mer kamuflert i fargen, med en flekket brun fjærdrakt over hele kroppen. Begge kjønn har iriserende vingespeil. Dette er en blå til lilla flekk med hvit kant på vingene, og kan sees både i flukt og når vingene er sammenfoldet. Stokkanden blir mellom 50-65 cm lang og veier mellom 0,72-1,58 kg.

Habitat

Stokkanden finnes i en rekke klimaområder, fra arktisk tundra til subtropiske områder, og kan dermed leve i et bredt spekter av habitater. Den er vanlig i både saltvanns- og ferskvannshabitater, men sjeldent på dypt vann. Den foretrekker dybder på under en meter. Den tiltrekkes også områder med vannlevende planter. Naturlige habitater inkluderer elver, dammer, innsjøer, elvemunninger og kystlinjer. Den er også vanlig i urbane elver og vannveier, samt menneskeskapte dammer i parker og hager.

Kosthold

Stokkanden er en altetende fugl, og vil spise insekter, krepsdyr og bløtdyr, så vel som en rekke typer plantemateriale, som frø, røtter og knoller. Normalt består to tredjedeler av kostholdet plantemateriale, men under hekketiden vil hunnen for det meste livnære seg på smådyr.

Hekking

Stokkender er svært sosiale ender utenfor hekkesesongen, men vil stort sett danne hekkepar i god tid før hekkesesongen starter tidlig på våren. Hannen vil forlate hunnen før eggene legges, og hun må da bygge redet selv. Hun foretrekker å bygge redet et sted som er godt bortgjemt og skjult fra rovdyr. I urbane miljøer er det vanlig for stokkender å bygge reder på gårdsplasser, balkonger og i blomsterpotter i vinduskarmer, og det er ofte nødvendig for mennesker å hjelpe kyllingene trygt ned på bakken etter de har klekket.

Hunnen legger 8-13 egg som klekker etter 27-28 dager. Kyllingene preges raskt av moren etter de har klekket, som betyr at de intuitivt knytter seg til moren og vil følge henne overalt for varme og trygghet. Kyllingene kan også svømme fra øyeblikket de har klekket. Over de 50-60 dagene det tar før de er flygedyktige lærer moren dem å kjenne nærområdet, samt de beste område for mat. Etter dette vil de enten forlate moren, eller holde seg til henne frem til neste hekkesesong.

Status

Stokkanden er en svært vanlig and over store deler verden. Det er ingen trusler mot arten og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. Den har dratt godt nytte av menneskelig utvikling og urbanisering. Dette har ført til at stokkanden ofte har utkonkurrert andre arter av ender som ikke er like godt tilpasset et liv tett på mennesker. Man tror at stokkanden er en relativt ung art i den evolusjonære sammenhengen og kan lett produsere reproduserende hybrider ved å parre seg med beslektede arter. Siden stokkanden som oftest er en dominerende art kontra andre ender, kan hybridisering ofte true artene den danner hybrider med. På grunn av dette er stokkanden flere steder en uønsket art, spesielt i områder hvor den har blitt introdusert, som Australia, New Zealand, Sør-Afrika og deler av Sør-Amerika.

Fotogalleri