Opp

Skjære

(Pica pica)

Beskrivelse

Skjære (Pica pica) er en vanlig og utbredt kråkefugl i store deler av Europa og Asia. Skjæra er en relativt stor fugl, med lengder opp mot 44-46 cm, der halen utgjør over halvparten av lengden. Hannfugler er noe større enn hunnfugler og veier mellom 210-270 g. Hunner veier mellom 182-214 g. Skjæra er hvit på skuldrene, magen og på enden av flygefjærene. Resten av fjærdrakten er sort med et glinsende skjær av grønt, lilla og fiolett. Glansen i fjærdrakten er tydeligst på halen og vingene. Ungfugler mangler mye av glansen i fjærdrakten. Hvor mye hvitt det er i fjærdrakten og glansfargene varierer ofte fra underart til underart.

Habitat og nisje

Skjæra liker seg godt i den åpne landsbygda og holder seg gjerne borte fra tette skoger og treløse områder. Den er meget vanlig i urbane miljøer og forsteder. Skjæra er altetende. Den vil konsumere nesten alt som er spiselig, som unger av små dyr og fugler, egg, insekter, åtsler, nøtter, korn, grønnsaker, og svært ofte matrester fra mennesker.

Intelligens

Skjæra er ikke bare en av de aller smarteste fuglene, men anses også som en av de mest intelligente av alle dyr. Skjærer, kråker og andre kråkefugler har store hjerner relativt til kroppsstørrelse, og kan på dette område sammenlignes med sjimpanser. Kråkefuglers intelligens kan vise seg å være på høyde med menneskeapene, da de demonstrerer samme nivå av fleksibilitet, oppfinnsomhet, evne til å forutse, sosial forståelse og resonnering.

 

Skjæra er en av få fugler som noen gang har passert det man kaller speiltesten. Dette er en test designet for å undersøke om dyr har evnen til å gjenkjenne sitt eget speilbildet som seg selv. I tillegg mestrer skjæra bruk av gjenstander. Den har også evnen til å planlegge fremtiden og gjøre valg basert på tidligere erfaringer. Skjærer samler seg også ofte i sosiale tilstelninger, som for eksempel sorgritualer ikke ulikt begravelser hos mennesker, hvor skjærene samler seg rundt en død skjære og legger ned gress ved det avdøde individet.

Hekking

Skjæra er en monogam fugl og mange hekkepar holder sammen over flere hekkesesonger. De holder seg som regel også til det samme territoriet. Hekkesesongen starter på våren. Hannfuglene vil da dekke over de sorte vingefjærene med de dunete hvite fjærene på flankene, samtidig som han også sprer ut de hvite skulderfjærene for å gjøre dem tydeligere. Dette gjøres mest sannsynlig for å tiltrekke seg hunnfugler. Hannfuglene oppvarter også hunnene ved å raskt heve og senke hodefjærene, i tillegg til å åpne og lukke halefjærene som en vifte.

 

Redet bygges aller helst i et høyt tre, men om det er mangel på trær så kan også busker og hekker brukes. Redet er en stor struktur bygget opp av pinner holdt sammen ved hjelp av jord og leire. Det er ofte foret med fine røtter og mindre kvister. Hekkeparet bygger i tillegg en større struktur av løse kvister over selve redet med en godt gjemt inngang. 3 til 10 egg (5 eller 6 er normalt) legges og ruges av hunnfuglen i 21-22 dager. Ungene er nakne og blinde når de klekkes og åpner ikke øynene før de er 7-8 dager gamle. Fjærdrakten blir ikke synlig før fuglen er 8 dager gammel, og vingefjærene kommer til syne etter 10 dager. Ungene forlater redet etter 27 dager, men vil bli matet og tatt vare på av foreldrene videre over flere uker. Normalt overlever kun tre eller fire unger de første ukene og kun en av fem overlever sitt første år. Den eldste skjæra som er registrert ble 21 år og 8 måneder gammel før den ble skutt og drept i 1947.

Status

Skjæra er en meget vanlig ut utbredt fugl over Europa og Asia. Den gjør det meget godt i urbane miljøer og forsteder og drar trolig fordeler av å leve nært på mennesker. Det er ingen trusler mot arten og den er listet som levedyktig på IUCNs rødliste.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter