Velg Språk
Prærieulv @ Sonoraørkenen, Arizona. Foto: Håvard Rosenlund

Prærieulv

Prærieulv - Canis latrans - UtbredelsePrærieulven (Canis latrans) er et mellomstort hundedyr i slekt med gråulven (Canis lupus), dog gråulven er en god del større. Prærieulven er på mange måter den nordamerikanske versjonen av de noe mindre sjakalene man finner i Afrika og Asia. Det finnes flere underarter, og størrelsen varier mellom dem. Den når en gjennomsnittlig skulderlyde på mellom 53-61 cm og en vekt på mellom 7-20 kg. Hanndyr er normalt større enn hunndyr. Underartene i de kalde og nordlige områdene er gjerne mye større enn underartene man finner i de varme ørkenområdene lenger sør. Fargen varier fra grå til rødbrun, noen ganger med innslag av sort. Mange individer har rødlige ben og ører. Gråulven, på sin side, er som oftest jevnere grå, men kan også være helt hvit og helt sort, noe man ikke ser hos prærieulven. Ørene til prærieulven er også relativt lengre og spissere enn ulvens.

Habitat

Prærieulven finner man i nesten alle landskaper og habitater innenfor dens utbredelse, som fjell, skoger, ørkener og gressletter. Den gjør det meget godt i varierte landskap. Den har også tilpasset seg godt til et liv i urbane miljøer nært på mennesker. Før ulven ble nesten helt fjernet fra store områder i Nord Amerika holdt prærieulven seg som oftest på de åpne præriene og i ørkenområder hvor den hadde mindre konkurranse fra sin større slektning.

Kosthold og matvaner

Prærieulven er i all hovedsak en kjøtteter og 90% av kostholdet består av kjøtt. Den foretrekker ferskt kjøtt, men vil ikke nøle med å spise åtsler. Den resterende delen av kostholdet består av diverse frukter, grønnsaker og gress. Byttedyr kan variere fra stor dyr som bisonkalver og wapitihjort, til insekter og andre virvelløse dyr. Store pattedyr jaktes som oftest på i flokk, mens mindre byttedyr jaktes og spises individuelt. De aller største byttedyrene, som den nevnte wapitihjorten, blir oftest suksessfullt jaktet på om vinteren, da prærieulven har en stor fordel i dyp snø. Individuelle prærieulver er også kjent for å inngå partnerskap med individer av den amerikanske grevlingen, hvor de begge samarbeider i jakten på mindre byttedyr, som gnagere og harer. Slike par har til og med blitt observert sammen når de hviler.

Sosial atferd

På grunn av deres varierte kosthold og tilpasningsdyktige atferd er det ikke nødvendig for prærieulven å leve flokker, i motsetning til gråulven som spesialiserer seg på store byttedyr. Prærieulver lever både enslige og sosiale liv. De kan leve i små familieenheter, sentrert rundt en forplantningsdyktig hunn, eller i midlertidige flokker bestående av urelaterte individer. Slike midlertidige flokker kommer ofte sammen når det skal jaktes på større byttedyr. En flokk med urelaterte individer kan være en gruppe med unge hanner, ikke-reproduserende hunner og ungdyr.

Reproduksjon

Når en hunn nærmer seg løpetid vil hun ule oftere, samt duftmarkere for å tiltrekke seg hanndyr. Så mange som syv hanner kan følge en hunn samtidig, men hun vil til slutt kun velge seg ut én partner. Når hun har funnet sin utvalgte, vil de andre hannene forlate dem uten protest for å lete etter andre potensielle maker. Båndet mellom et reproduserende par kan vare over flere år. Hunndyr som ikke lykkes i å reprodusere vil ofte enten hjelpe en søster eller mor med å oppdra valper, eller slå seg sammen med søsken frem til hun igjen får løpetid. Et reproduserende par vil danne et territorium, og vil her sette opp et hi for det kommende valpekullet. Et hi kan settes opp i fjellsprekker, mellom tykk vegetasjon eller i huler bygd ut av andre dyr.

Valpene blir født tidlig på våren etter en drektighetstid på 63 dager. Gjennomsnittlig størrelse på kullet er seks valper, men antallet varierer med populasjonstettheten av prærieulv og mengden byttedyr i området. Valpene åpner øynene etter 10 dager, og vil først ete fast føde etter 12-15 dager. Etter to måneder vil de gradvis bli mindre avhengig av morsmelk. En gang i perioden juni-juli vil de forlate hiet for å ta del i jakten og patruljeringen til foreldrene. Allerede i august kan de forlate foreldrene, men noen valper holder seg med foreldrene en god stund til. De når voksen størrelse etter 8-9 måneder.

Status

Prærieulven er godt utbredt over hele Nord Amerika. Den har fått et godt fotfeste i områder hvor den historisk sett ikke forekom før ulven ble fjernet, og dens rekkevidde øker fortsatt. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. Prærieulv tar ofte livet av husdyr, og er derfor også svært ofte forfulgt av mennesker. Den amerikanske regjeringen tar livet av rundt 90.000 prærieulver hvert år for å beskytte husdyr. Prærieulver som lever tett på mennesker i byer og tettsteder blir ofte matet, enten frivillig eller ufrivillig. Dette gjør at de kan miste frykten for mennesker, og dermed bli mer aggressive og farlige. Prærieulver kan i tillegg være bærere av kjente sykdommer for hundedyr, som rabies og valpesyke.

Fotogalleri