En fotoreise gjennom utstyret
Velg en periode for å se utstyret, hva som endret seg og et utvalg bilder tatt med det.
Årene i Sør-Afrika
Et enkelt kamera, et rimelig teleobjektiv og nesten to år omgitt av afrikansk dyreliv. Denne kombinasjonen startet både fotointeressen og de første utgavene av Wildlife Vagabond.
Canon 600D og 55–250-millimeteren var en bursdagsgave før avreisen til Sør-Afrika. Utstyret var langt fra profesjonelt, men godt nok til at kameraet nærmest aldri fikk hvile.
Begrenset rekkevidde og svakere ytelse i dårlig lys var frustrerende, særlig da interessen for fugler vokste. Samtidig tvang begrensningene meg til å lære lys, avstand, dyreatferd og tålmodighet.
Tilbake i Norge
Et raskere kamera og et langt mer fleksibelt objektiv gjorde fuglefotografering i Norge mulig på et helt annet nivå.
7D Mark II ga bedre autofokus, raskere serieopptak og et mer robust kamerahus. APS-C-sensoren ga samtidig et utsnitt tilsvarende 640 mm når 100–400-millimeteren sto på full zoom.
100–400mm II ble den virkelige forandringen: fleksibelt nok til safari, men med rekkevidden jeg trengte til fugler hjemme. Etter hvert ble svakere lys og ønsket om enda mykere bakgrunner den nye begrensningen.
Det profesjonelle spranget
1DX Mark II og 500mm f/4 forandret hva jeg kunne hente ut av dårlig lys, raske dyr og små motiver langt unna.
1DX Mark II ga fullformatsfiler som tålte hard beskjæring, svært god høy-ISO-ytelse og en autofokus som hang med når dyrene beveget seg raskt.
EF 500mm f/4L IS II ga skarpheten, motivseparasjonen og rekkevidden jeg hadde drømt om. Med 1.4x-konverteren ble det 700 mm når situasjonen krevde det.
Et så tungt system krevde også et ordentlig støtteapparat: Sirui-stativ, Benro-gimbal og F-Stop Tilopa med fleksibel kamerainnsats.
Det speilløse flaggskipet
R1 ble en virkelig game changer: autofokus og øyegjenkjenning låser seg raskt og sikkert til dyrene, pre-capture redder øyeblikkene rett før utløseren trykkes inn, og kameraet leverer imponerende godt når lyset blir svakt.
Overgangen til speilløst kom uten at jeg måtte gi slipp på 500-millimeteren som fortsatt er kjernen i systemet. Den gode gamle EF 100–400mm II fra 7D-perioden følger også fortsatt med som et lettere og mer fleksibelt alternativ når motivene kommer nærmere eller bagasjen må holdes nede.
Det var først under feltprøven i Brasil at forskjellen virkelig ble tydelig. Autofokuset og eye-detection fant og holdt øynene gjennom raske bevegelser og krevende situasjoner, mens pre-capture fanget handling som allerede var i gang idet jeg rakk å reagere. Sammen med den sterke ytelsen i lite lys endret dette hvor mange vanskelige øyeblikk jeg faktisk kom hjem med.
For nå viser galleriet seks representative R1-bilder fra Norge i 2026. Brasil-delen vil vokse etter hvert som bildene derfra blir valgt ut og ferdigbehandlet.
