Løve

Løve (Panthera leo) er det nest største kattedyret i verden etter tigeren (Panthera tigris), og er den største katten på det afrikanske kontinentet. En hannløve kan veie opp mot 250 kg, men en vekt på 180-190 kg er mer vanlig. Løvinner er mindre og veier normalt rundt 120-130 kg. Hannløver når en skulderhøyde på rundt 1,2 meter. I motsetning til andre store katter så mangler løver et mønster på kroppen, og er uten flekker eller striper. Løveunger fødes med noen flekker, men de forsvinner som oftest når løven blir eldre. Hannløver har derimot en manke rundt hodet og forkroppen, ofte i varierende størrelse, som gjør det lett å skille dem fra løvinnene. Noen få steder finnes det hannløver uten manke, noe løvene i Tsavo i Kenya er kjent for.

Løven er det eneste kattedyret som lever et sosialt liv, da den lever i flokker på 3 til 30 individer. Størrelsen på flokken er avhengig av lokalitet og tilgjengeligheten på byttedyr. Kjernen i en flokk består hovedsakelig av nært beslektede løvinner og deres unge. Hannløver må fortjene sin plass i flokken ved å vise dominans og styrke. Selv når en flokk er uten en dominerende hannløve er det ikke gitt at løvinnene tillater den første hannen som dukker opp inn i deres flokk, og de vil selv jage ham bort dersom han anses som uønsket. Under normale omstendigheter vil en ung hann som er født og oppvokst i en flokk kastes ut når han er 2-3 år gammel.

Hannløver tar normalt over en flokk når de er i sin beste alder på rundt 5 år. De vil da forsøke å bekjempe hannløver som allerede befinner seg i flokken de vil ta over. En hannløve holder sjeldent på en flokk lenger enn 3 år før han blir skjøvet ut og erstattet av yngre og sterkere individer. Hannløver blir sjeldent mer enn 10 år gamle på grunn av vedvarende slåssing og resulterende skader. Løvinner lever som regel noe lenger og når ofte en alder på 12-14 år.

I fraværet av en dominant hann vil ofte yngre hannløver nå full størrelse på et tidligere stadium. Manken vil også vokse raskere og den blir gjerne merkbart mørkere. En stor og mørk manke er et tegn på god helse, styrke og dominans og løvinner vil ganske ofte velge hannløven med den tykkeste og mørkeste manken. For å øke sannsynligheten for å suksessfullt kunne ta over en flokk vil hannløver ofte danne koalisjoner med sine brødre. Fordi brødre deler de samme genene, blir én av dem ofte gitt alle rettigheter til å pare seg. Når de holder et territorium vil hannløver regelmessig brøle for å oppgi sin tilstedeværelse for potensielle rivaler, samt patruljere og duftmarkere med urin, som i videoen nedenfor.

Løver er for mange kjent som savannens store jegere, men de er faktisk ikke så veldig gode til å jakte. Bare én av tre jakter lykkes når de jakter i flokk og bare én av seks når en løve jakter alene. Til sammenligning så lykkes en flokk afrikanske villhunder åtte av ti ganger. Dette gjør at løver ofte tyr til å spise åtsler og de vil ikke nøle med å stjele byttet fra andre rovdyr som leopard, hyene, afrikansk villhund og gepard.

Fordi løver ofte lever i store familiegrupper, må de jakte på store byttedyr for å livnære flokken. Gjennomsnittlig vekt for byttedyr er 126 kg og planteetere som gnu, sebra, bøffel og vortesvin er ofte foretrukne arter. I Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika er det heller ikke uvanlig for løver å jakte på sjiraffer, dog store individer ofte unngås på grunn av risiko for skade. Flokker spesialiserer seg ofte på visse byttedyr og noen store flokker har til og med spesialisert seg på unge elefanter. Selv om hannløver kan jakte er det gjerne løvinnene som står for det meste av jaktingen i en løveflokk. Løvinner er bedre rustet til jakt enn hannløvene, da de er mindre, raskere, mer fleksible, samt at de ikke har noen manke som kan være til hindring. Når de går for større og tøffere byttedyr vil hannløver ofte ta del i jakten og de vil bruke styrken sin for å hjelpe til i nedleggingen av byttet. Ulike flokker jakter ofte på ulike måter og hver enkelt løvinne har ofte designerte roller under jakten.

Jeg var en gang heldig og fikk følge en flokk med løver som jaktet gnu. Det hele startet med at løvinnene sakte snek seg opp mot byttet sitt. De kom så nært som rundt hundre meter før de la seg flatt ned i gresset og gjemte seg. Mens dette foregikk, hadde en av de eldre løvinnene gått i en stor sirkel rundt bilen vår for å nærme seg gnuene bakfra. Vinden blåste nå duften av henne mot byttedyrene. I videoen under ser du hvordan dette forårsaket gnuene til å løpe rett inn i en felle satt opp av de andre løvene i flokken. På grunn av en noe opphisset kameraoperatør ble videoen litt skjelven, men du kan tydelig se hva som skjer. Jeg advarer mot sterkt språk i videoen, da vi alle var ganske opprømte når dette skjedde.

Når det er små løveunger i en flokk, vil moren ofte gjemme dem bort før jakt. Etter en vellykket jakt vil hun forlate byttet for å hente de bortgjemte ungene. Om de er gamle nok til å spise kjøtt vil de andre løvene i flokken åpne opp noen av de mørere delene av byttet for ungene, som for eksempel bakenden, noe som har blitt gjort i videoen nedenfor. Ungene i videoen er rundt 4-5 måneder gamle og fortsatt diende. Dette var første gang de ble observert spise kjøtt. Gnuen er den samme som ble tatt i klippet over.

Løver kan potensielt reprodusere hele året, og en hannløve som overtar en flokk vil drepe alle unger avlet av den forrige hannen for å få løvinnene i brunst. En hannløve og en løvinne vil kunne pare tjue til førti ganger om dagen i flere dager i perioden hun forsøkes å gjøres drektig. Drektighetstiden vil så vare i rundt 110 dager. Når fødselen nærmer seg, vil den gravide løvinnen finne et tilbaketrukket og skjermet skjulested borte fra flokken hvor hun føder. Etter fødselen vil hun fortsette å tilbringe en periode borte fra flokken med ungene. Det kan ta fra noen uker til et par måneder før hun introduserer ungene til resten av flokken.

Løven er en truet art, da antallet ville individer fortsetter å synke i store deler av artens utbredelsesområde. Det antas å være kun 20.000 individer igjen i Afrika og den er vurdert som sårbar på IUCNs rødliste.

Inntil nylig trodde man at løven var delt inn i en afrikansk underart og en asiatisk underart, men nyere genetisk forskning har konkludert med at de asiatiske løvene, som kun finnes i Gir Forest Reserve i staten Gujarat i India, er i nær slekt med de vestafrikanske og nordafrikanske løvene. Løve er derfor nå delt inn i underartene nordlig løve (P. l. leo) og sørlig løve (P. l. melanochaita). Den nordlige løven består av de asiatiske løvene i India, og løvepopulasjonene i Vest-Afrika og Nord-Afrika. Dette inkluderer da også den utdødde berberløven, som en gang holdt til i det sørlige Europa og i Afrika nord for Sahara. Den sørlige løven er den mest tallrike og utbredte underarten, og består av løvene i Øst-Afrika og det sørlige Afrika.

Den nordlige løven er mer truet enn den sørlige løven, da de fleste populasjoner er fragmenterte og inneholder få individer. IUCN vurderer løvene i Vest-Afrika og de asiatiske løvene separat (dette blir trolig revurdert senere). Det antas å være færre enn 250 voksne individer igjen av den vestafrikanske løven, og den er vurdert som kritisk truet. Den asiatiske løven har klart seg bedre, og antallet individer har steget sakte, men sikkert de siste årene. Det er nå mer enn 600 av de asiatiske løvene i India. Denne populasjonen er vurdert som sterkt truet. Løvene i Gir Forest har lite rom for videre populasjonsvekst, og en relokalisering av individer til andre deler av India vil være gunstig for videre overlevelse av denne populasjonen.

Løvepopulasjonene i Afrika har de senere tiårene sett en sterk nedgang av antall individer på grunn av forfølgelse og formålsløse drap av mennesker, sykdommer og tap av habitater. De vestafrikanske løvene er spesielt utsatte da de er helt isolerte, består av få individer og begrenset til noen få vernede områder.

Løver utenfor vernede områder kommer ofte i konflikt med mennesker, da løver tar liv av buskap, og i noen tilfeller også mennesker. På landsbygda i det sørlige Tanzania og det nordlige Mosambik er det flokker som har spesialisert seg på å jakte mennesker, da det er få naturlige byttedyr her. Selv om løver er fryktet i disse områdene, så er de her både respektert og aktet av lokalbefolkningen. De lokale er ofte imot hevndrap, selv når de har mistet både familie og venner. En slik holdning kan ikke sies å deles av mennesker i flere andre områder det finnes løver, selv om de der som oftest har en mye mildere innvirkning på menneskeliv.

Et område hvor ville løver har gjort det bedre enn flere andre steder, er Sør-Afrika. Det har her vært en sterk økning i private naturreservater, noe som samtidig har gitt en økning i områder hvor det finnes ville løver. Alle disse reservatene er inngjerdet og flere er ikke store nok til å støtte store populasjoner, noe som hindrer naturlig inn og utvandring av individer. Genetisk variasjon blir derfor ofte opprettholdt ved å bytte løver mellom reservater.

I Sør-Afrika har løver i dag blitt lett tilgjengelige på markedet og er til salgs på auksjoner fra både reservater med for mange individer og fra løveoppdrettere. Dette har videre ført til en økning av troféjakt på løver. Spesielt jaktindustrien man kaller “canned hunting” har nytt godt av den økte tilgjengeligheten, noe som har skapt mye opphetet debatt internasjonalt. Canned hunting-bedrifter avler løver i det som kan beskrives som løvefarmer. Rike turister vil så komme og betale for å jakte en av disse dyrene. En slik “jakt” foregår ved at en løve blir satt fri i et lite og lukket område for så å bli skutt av et betalende jaktlag eller enkeltperson. Dette har blitt ulovlig i Sør-Afrika, men det har vist seg vanskelig å få en endelig slutt på virksomheten.