Nittedal

Grunner til å komme hit vil være enten å ha en fin tur i en typisk norsk skog og kanskje få noen gode observasjoner av ville dyr, eller å stå på ski om vinteren. Nittedal er gjerne kaldere enn Oslo og får mye snø vinterstid. Ellers er nok de aller fleste som ender opp i Nittedal, som ikke bor, jobber eller kjenner noen her, på vei til et annet sted langs Riksvei 4.

Kort svar: Tur i skogen, gå på ski, alpint

Langt svar:

Det er en del oslofolk som tar turen til Nittedal, men da hovedsakelig for å gå på ski eller drive annen vintersport. Vi har flere gode skiløyper gjennom skogen, samt et ganske så greit alpinanlegg i Hakadal, kalt Varingskollen. Jeg er selv ingen vinterperson og eier faktisk ikke ski (til tross for å ha vokst opp i ski-land), så noe mer informasjon enn dette kan jeg nok ikke gi.

Det er når snøen smelter og skogen åpner opp for normal turgåing igjen at jeg kommer meg opp av sofaen og ut døra. Jeg kommer fra toppen av Rotnes, midt i Nittedal, og har alltid hatt god tilgang på den omkringliggende skogen der. I enden av flere gater her vil man finne rikelig med stier som fortsetter innover i skogen, og de fleste av disse stiene er koblet til hverandre. Etter mange turer på disse stiene har jeg til slutt endt opp med en rute jeg nå følger nesten hver gang for å maksimere observasjoner av dyr (i hovedsak fugl). Jeg vil nå ta deg gjennom denne ruten, slik at om du tilfeldigvis skulle komme hit, kan du gjøre den samme turen selv. Den er relativt kort, men jeg har en tendens til å stoppe opp i lengre perioder underveis.

Man kan starte denne ruten fra flere steder, avhengig av hvilket område du vil gå gjennom først. Varianten av denne ruten jeg som oftest foretrekker er å gå inn i skogen i enden av Utsiktsveien. Dette er gaten lengst øst i området nord for togstasjonen. Denne stien går nordover, parallelt med togskinnene nedenfor på høyre side. Du kan ikke se dem, men du hører når et tog passerer. Fortsett på denne stien når den svinger vestover og oppover. I dette området har jeg observert hekkende ravner og hønsehauk. Stien vil gradvis svinge mer mot sør. Hold deg i denne retningen til du ender opp ved en myr, kalt Mattismyra. Selv om myra er ganske tett på flere hus, stopp allikevel opp her og ta en titt for å se om det er noe dyreliv ute på den. Du kan være heldig og se en elg, spesielt om du er her veldig tidlig eller sent på kvelden. Nøtteskrike er vanlig, gjøk har jeg sett noen ganger og en gang så jeg en rev som krysset over.

Fortsett vestover fra myra og du vil til slutt ende opp på en grusvei som går på tvers av stien. Finn området der stien fortsetter innover i skogen på den andre siden og gå videre vestover. Inne i dette skogsområdet finnes det et par med svartspetter, Norges største hakkespett. De har et reir her et sted som de ofte bruker, og det er ikke uvanlig å høre det stemningsfulle kallet deres. Ved å fortsette langs stien her vil du komme til et vann og en demning. Denne lille sjøen heter Høldippeldammen (lokalt kalt Høldippern) og er et populært sted der både unge og voksne liker å bade og kose seg om sommeren. Gå ned til vannet og over demningen. Om sommeren er det nesten alltid stokkender i vannet, og ganske ofte noen kvinender også. Nesten hvert år vil du også kunne finne et par vintererler her ved starten av demningen som hekker et sted i nærheten. En ellers sjelden, men vakker liten grå og gul fugl i slekt med linerlen.

Etter at du har krysset demningen vil du nå befinne deg på en bred grusvei som biler kan kjøre på. Du kan nå ta en lang tur tilbake dit du kom fra ved å gå nordover her, men jeg følger vanligvis denne veien sørover til et veikryss, hvor jeg svinger til venstre og østover. Dette er den aller siste delen av turen min, men jeg tilbringer ofte noe tid i skogen her. Det er flere løvtrær her enn resten av turen, og løvtrær tiltrekker seg andre fuglearter. Dette er da gjerne insektetere, som forskjellige arter av sangere. Ved å følge denne veien ender du til slutt opp på en offentlig parkeringsplass helt i enden av Tumyrveien. Herfra kan du følge veien helt tilbake til togstasjonen, om det var der du kom fra.

Hvis du ønsker å komme hit for naturopplevelser og dyreliv, vil jeg anbefale sen vår eller tidlig sommer. Da har mange av trekkfuglene slått seg til ro, og de fleste fuglearter er opptatt med å synge for å tiltrekke seg partnere eller etablere territorier. Allerede i juli roer ting seg ned, og artene blir vanskeligere å finne. Hvis du vil komme hit for vinteraktiviteter, er selvfølgelig vinteren tiden å komme på.

Jeg vil tro at de aller fleste som ender opp i Nittedal er reisende fra Oslo. Det er faktisk også ganske enkelt å komme seg til mitt hjemområde Rotnes, da Nittedal stasjon befinner seg rett sør for både Utsiktsveien og Tumyrveien (gatene nevnt i «Hva gjør man her?»-seksjonen ovenfor).

Tog fra Oslo til Nittedal går ganske ofte fra Oslo Sentralstasjon. Du kan ta RE30 til Gjøvik eller Jaren (begge stopper på Nittedal), eller R31 til Hakadal. R31 stopper også på Varingskollen, samt flere andre stopp langs skogen med skiløyper, som Movatn, hvis du ønsker å komme hit for vinteraktiviteter.

Jeg presenterte min foretrukne rute i skogen på Rotens i «Hva gjør man her?»-delen, og denne ruta har gitt meg massevis av flotte observasjoner og fotoopplevelser. De fleste av disse opplevelsene oppstår fordi jeg finner et sted å sitte over lengre perioder. Da gjerne et lite stykke borte fra stien, og ofte i kamuflasjedrakt. På denne måten har jeg kunnet lokalisere og observere fugler uforstyrret ved reir, fugler som kommer nær uten å legge merke til meg, og jeg har til og med hatt rådyr komme helt opp til meg (en gang bak meg, slik at jeg heller ikke så det). Noen ganger hører jeg også lyder eller sanger som er interessante. Da går jeg ofte av stien og mot det som lager lyden. På denne måten har jeg observert både gjøk, flere forskjellige arter av hakkespett, ravner og mer. En gang i tenårene fant jeg til og med en svært sjelden og meget vakker pirol, som normalt ikke holder til i Norge, ved å følge en noe uvanlig fuglesang inn i skogen. Dessverre hadde jeg ikke kamera på den tiden.

Noen ganger har man også flaks når man går langs stien, som for eksempel når man finner et rede med buormer ved Høldippeldammen, eller kommer over en hoggorm som ligger og soler seg (noen vil kanskje kalle det uhell, men jeg liker slanger). Andre ganger dukker også det uventede opp, som en elg i noens hage på vei hjem, eller en rev på stien foran meg en sen kveld.

For å maksimere sjansene dine for å se noe, kan du gjøre noe av det jeg nevner her, som å finne et egnet sted å sitte og vente i skjul, eller følge etter sanger og lyder. Sørg også for å være ute veldig tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Gjerne før eller etter at de fleste andre mennesker har gjort unna sine daglige skogturer.