Måltrost

Måltrost (Turdus philomelos) er en mellomstor trost som hekker over det meste av Norge og ellers gjennom store deler av Europa og Vest-Asia. Arten ble innført til New Zealand på 1800-tallet og er nå vidt etablert der. Voksne fugler er omtrent 23 cm lange og veier rundt 75 g. Oversiden er varmt brun og undersiden lys kremfarget med tydelige mørke, pilformede flekker over bryst og flanker. Kjønnene er like.

Duetrost (Turdus viscivorus) er tydelig større og gråere, har rundere flekker og et kraftigere preg. Måltrosten er mindre, varmere brun og tettere mønstret på undersiden.

I Norge er måltrosten først og fremst knyttet til bar- og blandingsskog, men den hekker også i løvskog, yngre granplantefelt, store einerkratt og enkelte parker og hager. Gode leveområder kombinerer tett vegetasjon til reir og skjul med fuktige, mer åpne partier der jordlevende virvelløse dyr er tilgjengelige.

Studier i britisk jordbruksland viser hvorfor denne kombinasjonen er viktig. Fuglene brukte særlig kratt, skogkanter, våte grøfter og bar jord i hager til næringssøk, mens meitemark ble langt mindre tilgjengelige når overflatejorda tørket. I intensivt drevet åkerland med lite skog og permanent grasmark var dårligere næringstilgang knyttet til færre hekkeforsøk.

Meitemark, snegler, insekter og andre virvelløse dyr dominerer dietten vår og sommer, mens bær og annen frukt får større betydning utover høsten.

Måltrosten er særlig kjent for å åpne større snegler ved å bære dem til en fast stein eller annen hard overflate og slå skallet gjentatte ganger mot underlaget. Slike «ambolter» kan brukes om igjen og kjennes igjen på ansamlinger av knuste sneglehus.

Sangen er et av artens sikreste kjennetegn. Hannen synger fra en fremtredende sitteplass og har et stort repertoar av korte fraser, men gjentar karakteristisk den samme frasen flere ganger før den går videre til en ny. Denne repeterende oppbygningen gjør sangen lett å kjenne igjen selv når fuglen sitter skjult.

Sangstrukturen varierer også med habitat. En studie publisert i 2019 fant at urbane hanner hadde større stavelsesrepertoar, gjentok stavelsesserier oftere og brukte fløytestavelser med høyere frekvens enn hanner i skog. Forskjellene kan være en tilpasning til urbane lydmiljøer, men bestandstetthet og andre habitatforskjeller kan også ha bidratt.

De fleste norske måltroster er trekkfugler. De forlater landet hovedsakelig fra september og utover høsten og overvintrer i Vest- og Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Fuglene vender tilbake fra mars og utover våren. Lenger sør og vest i Europa er flere bestander standfugler eller kortdistansetrekkere.

Langvarige ringmerkingsdata viser betydelig stedtrohet både til hekke- og overvintringsområder, samtidig som trekkavstanden varierer mye mellom bestander og individer. Skandinaviske fugler utgjør en viktig del av høsttrekket gjennom Vest-Europa, og mange fortsetter mot Den iberiske halvøy og Nordvest-Afrika.

Hunnen bygger et kraftig skålformet reir i et tre, en busk, hekk eller annen tett vegetasjon. Ytterdelen består av gras, blader og annet plantemateriale, mens innsiden karakteristisk forsterkes og glattes med leire og fibre fra råtnende ved i stedet for å fores med mykt materiale.

Et vanlig kull består av fire blå egg med mørke flekker. Hunnen ruger i omtrent 14 dager, og begge foreldrene mater ungene etter klekking. Ungene forlater normalt reiret etter rundt 14–15 dager. To eller tre kull er vanlig der hekkesesongen er lang nok, og enkelte par kan gjøre et fjerde forsøk.

Måltrost er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. I Norge er arten også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til 2–3 millioner individer og ble da vurdert som økende. Bestanden økte gjennom perioden 1996–2019 og var stabil fra 2010 til 2019. Arten hekker over det meste av landet, men er mer fåtallig i Finnmark.

Det norske bildet er dermed langt mer positivt enn den historiske utviklingen i Storbritannia, der bestanden fortsatt ligger betydelig under nivået på slutten av 1960-tallet. Kombinasjonen av tett hekkeskjul og fuktige næringsområder rike på virvelløse dyr er en viktig del av gode leveområder for måltrosten.