Tykknebbvever

Tykknebbvever (Amblyospiza albifrons) er den eneste arten i slekten Amblyospiza og en av de afrikanske veverne med kraftigst nebb. Voksne fugler er omtrent 18 cm lange; hunnene veier rundt 36 g og hannene rundt 45 g. Voksne hanner har et massivt svart nebb, hvit panne og tydelige hvite felt i vingene, mens resten av fjærdrakten varierer geografisk fra kastanjebrun til nesten svart. Hunnene er brune på oversiden, kraftig stripet på undersiden og har gulaktig nebb.

Habitatbruken endrer seg gjennom året. I hekketiden er tykknebbvever sterkt knyttet til våtmarker med siv, dunkjevle, papyrus, starr eller høyt gras, vanligvis rundt stillestående eller sakteflytende vann. Opprette våtmarksstengler er viktige både som skjul og som feste for de karakteristiske hengende reirene.

Utenfor hekkesesongen er arten mindre tett knyttet til sumpvegetasjon og bruker også skogkanter og lysninger, plantasjer, dyrkede områder og våtmarker i forsteder. Lokale bevegelser mellom slike habitater gjør at fuglene kan følge sesongmessig tilgang på mat og gode hekkeforhold.

Til tross for det kraftige frøknusende nebbet har tykknebbvever et svært variert kosthold. Arten spiser harde frø, blant annet dyrkede solsikkefrø, men også bær og annen frukt, insekter som termitter og en rekke andre små virvelløse dyr. Små frosker og vannsnegler er også registrert.

Arten søker næring både på bakken og i vegetasjonen og skifter lett mellom ulike næringssteder når mattilgangen endrer seg. Det kraftige nebbet brukes både til harde frø, mykere frukt og animalsk føde og binder derfor ikke arten til én bestemt næringsmetode.

Tykknebbvever er polygyn. En hann kan ha opptil seks hunner i territoriet sitt, og opptil tre kan hekke samtidig. Tilsynelatende monogame par forekommer likevel der hekkebestanden er glissen. Koloniene er ofte små, men én sørafrikansk koloni har hatt over 100 reir. Hekketiden følger lokale regn- og våtmarksforhold; i KwaZulu-Natal strekker eggleggingssesongen seg over omtrent 4,4 måneder og er sentrert rundt desember.

Reiret er særpreget: en kompakt kule vevd av tynne sivstrimler og festet mellom opprette stengler, vanligvis 1–3 m over bakken eller vannet. Inngangen sitter nær toppen og snevres inn etter hvert som byggingen skrider fram. Hannen bygger hoveddelen av ytterstrukturen, mens hunnen fullfører og fôrer selve reirkoppen.

Kullet består i gjennomsnitt av rundt tre egg. Hunnen ruger alene i omtrent 14–16 dager og står også for det meste av matingen av ungene ved å gulpe opp føde, selv om hannen av og til hjelper til. Ungene blir i reiret i omtrent 18–20 dager. Reirpredatorer omfatter hvitbrynsporegjøk (Centropus superciliosus), den introduserte huskråka (Corvus splendens) og nilvaran (Varanus niloticus).

Tykknebbvever er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et svært stort utbredelsesområde i Afrika sør for Sahara og er fortsatt lokalt vanlig i egnede våtmarker og skogkanter.

Drenering, rydding eller forringelse av sivområder og andre våtmarker kan fjerne lokale hekkeplasser, men ingen alvorlig trussel er kjent over hele utbredelsesområdet. Arten bruker også enkelte kunstige og menneskepåvirkede våtmarker, som kan gi nye hekkemuligheter der tett vegetasjon får stå igjen.