Beskrivelse
Vanlig vortesvin, ofte bare kalt vortesvin (Phacochoerus africanus), er en utbredt art av vill gris på det afrikanske kontinentet. Navnet kommer fra de fire vortelignende utvekstene i ansiktet. Disse utvekstene fungerer som fettreserver. De er større hos hanner, og brukes også under slåsskamper. Vortesvin er mellomstore pattedyr med en skulderhøyde på 85 cm. Det er en klar størrelsesforskjell mellom kjønnene, da hanner veier 60-150 kg og hunner veier 45-75 kg.
Støttenner
Bortsett fra utvekstene i ansiktet er vortesvin også kjent for sine to par støttenner. Det er et lite par i underkjeven, og et mye større par i overkjeven. Støttennene brukes til å grave med, til å bekjempe andre vortesvin, og i forsvar mot rovdyr. Støttennene i overkjeven kan nå en lengde på 25,5 cm. Når et vortesvin åpner og lukker munnen mens den spiser, vil støttennene i overkjeven stadig gnis mot støttennene i underkjeven. Dette gjør støttennene i underkjeven sylskarpe og kan potensielt påføre alvorlige skader på motstandere.
Habitat og nisje
Vanlig vortesvin foretrekker savanner, gressletter og åpne skogsterreng og er, sammen med sin nære slektning ørkenvortesvinet (Phacochoerus aethiopicus), den eneste arten av vill gris tilpasset åpne habitater. Under regntiden vil det vanlige vortesvinet ofte spise ulike typer gress, mens det i tørketiden gjerne spiser de mer næringsrike underjordiske plantedelene, som røtter, jordstengler og knoller. Vortesvin er et altetende dyr, og vil også spise frukt, bær, egg, insekter og åtsler. De er dyktige gravere og vil bruke snuten og føttene til å grave etter mat eller lage hi, selv om de ofte bor i huler laget av andre dyr, som jordsvinet. Når det er varmt vil vortesvin ofte bade seg i gjørme, og når det er kaldt pakker de seg tett sammen for ly og varme.
Her er en video av et vanlig vortesvin som graver etter mat. Legg merke til hvordan hun går ned på de fremre knærne når hun graver:
Sosial atferd og reproduksjon
Vortesvin er delvis sosiale dyr og hunner med unger lever i familiegrupper. En familiegruppe vil okkupere et landområde, men gruppen er ikke spesielt territoriell. Unge hanner danner ungkarsgrupper, men vil forlate disse gruppene for å starte et enslig liv når de blir eldre. De holder seg da ofte i nærheten av området de vokste opp. Voksne hanner slår seg kun sammen med familiegrupper for å pare seg med hunner i brunst.
Paringstiden er normalt mot slutten av regntiden eller rundt begynnelsen av tørketiden. Hanner vil enten bli og forsvare hunner fra rivaler innenfor sitt territorium, eller aktivt oppsøke hunner i brunst andre steder. En hann vil ofte vente på en hunn i brunst utenfor hiet hennes, mens han samtidig vil prøve bekjempe enhver konkurrent som kommer nær. Han blir nødt til å vise seg som dominant før han får lov til å pare seg med henne.
Drektighetstiden for vanlig vortesvin er fra fem til seks måneder. Et kull består av 2-8 grisunger, skjønt et antall nærmere 2-4 er mer vanlig. Hunnen føder borte fra familiegruppen i en egen hule, og hun vil bli der i flere uker mens hun pleier grisungene. Vortesvinhunner vil også pleie og die grisunger fra andre hunner hvis de har mistet sine egne.
Status
Det er fire underarter av vanlig vortesvin og ingen av dem er oppført som truet. Ørkenvortesvinet, som kun finnes i Kenya, Etiopia og Somalia, regnes som en egen art. Det antas å være 250.000 ville vanlige vortesvin i Afrika, og arten er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. Vanlig vortesvin er utbredt i hele Afrika sør for Sahara, men tørke og jakt kan føre til lokale utryddelser i enkelte områder. Et stort antall vanlige vortesvin befinner seg innenfor vernede områder, men det ser ut til at antallet individer er på vei ned utenfor disse områdene.
Bilder
