Hopp til innhold

Båndmungoer hadde høyere overflatetemperatur i menneskepåvirkede mikrohabitater

Banded mongooses from the Mweya study group in natural and anthropogenic habitats
Forskning · Fysiologi

En studie fra 2026 i Queen Elizabeth nasjonalpark i Uganda undersøkte hvordan temperaturen på kroppsoverflaten hos ville båndmungoer (Mungos mungo) hang sammen med naturlige og menneskepåvirkede mikrohabitater. Et mikrohabitat betyr her det helt lokale stedet eller underlaget dyret bruker, for eksempel høy vegetasjon, bar jord, byggematerialer, avfall eller kassert takstrå. Studien fulgte en tilvent gruppe på 38 mungoer ved Mweya, der dyrene beveger seg mellom naturlig vegetasjon, bygninger, bar mark og områder med avfall og andre menneskeskapte materialer.

Forskerne brukte termiske bilder under 164 observasjoner i mai 2023. Lufttemperaturen under observasjonene varierte fra 25,3 til 37,2 °C, mens den målte temperaturen på kroppsoverflaten hos mungoene varierte fra 34,4 til 42,6 °C. Analysen tok hensyn til lufttemperatur, luftfuktighet, tidspunkt på dagen og om dyrene lå eller sto i kroppskontakt med andre mungoer.

Høy vegetasjon var kjøligst, mens avfall og takstrå var varmest

De laveste overflatetemperaturene ble målt når mungoene oppholdt seg i høy vegetasjon. Kort vegetasjon og kassert trevirke var også knyttet til relativt lave temperaturer. Bygningsmaterialer, død vegetasjon og bar jord lå i midten, mens blandet avfall og kassert takstrå var knyttet til de høyeste temperaturene.

Overflatetemperatur er ikke det samme som kjernetemperatur

Temperaturen på kroppsoverflaten er ikke det samme som kjernetemperaturen inne i kroppen, men den sier noe om hvor stor varmebelastning dyret opplever før kjernetemperaturen eventuelt begynner å stige. Vegetasjon gir både skygge og avkjøling gjennom fordamping, mens enkelte menneskeskapte materialer kan ta opp, holde på eller produsere mer varme.

Forskerne konkluderer med at menneskepåvirkede mikrohabitater kan være varmere enn mer naturlige områder med vegetasjon, og at dette kan påvirke aktivitet, næringssøk, ungeomsorg og temperaturregulering hos ville dyr.

De beskriver studien som relativt liten og begrenset i omfang og etterlyser videre forskning på hvordan menneskeskapte miljøer påvirker temperaturbiologi, atferd og kondisjon, også under mer ekstreme værforhold.

Kilder og bildekreditering

  1. Murphy, L. A., Khera, M., Bwambale, O., Arbuckle, K., Mwanguhya, F., Cant, M. A., & Nichols, H. J. (2026). Anthropogenic environments are associated with high body surface temperatures in an equatorial mammal, the banded mongoose. Diversity, 18(5), 243. https://doi.org/10.3390/d18050243Primary peer-reviewed open-access study published 22 April 2026; CC BY 4.0.

Bilde: Murphy et al. (2026), figur 1b–c — beskåret fra figuren i primærstudien; artikkelen oppgir ikke en egen fotograf. Fotografiene viser den habituérte studiegruppen av båndmungo i naturlig og menneskepåvirket habitat ved Mweya i Uganda, og illustrerer direkte habitatkontrasten som studien undersøkte. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Båndmungo Mungos mungo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.