Elefantpåvirkningen på vegetasjonen var stort sett lav til moderat, men sterkere nær vann i Matetsi

Påvirkningen fra savanneelefant (Loxodonta africana) på vegetasjonen var svært ujevnt fordelt i Matetsi Safari Area i Zimbabwe og ikke jevnt spredt gjennom landskapet. I en studie publisert på nett 6. juli 2026 ble omkring 65 % av de undersøkte flatene klassifisert med lav til moderat forstyrrelse, mens sterkere påvirkning var konsentrert rundt vannavhengige habitater.
Forskerne kombinerte gjentatte feltmålinger med satellittdata slik at skader på enkelttrær kunne settes inn i en større landskapssammenheng. Trettiåtte vegetasjonsflater på 50 × 50 meter ble undersøkt i juni 2024, november 2024 og juni 2025. Landsat-bilder fra 2015, 2020 og 2025 ble brukt til å kartlegge arealdekke og vegetasjonstilstand.
Ferske beitespor var vanlige i feltflatene
I de 38 flatene registrerte forskerne 2 152 trær. Av disse hadde 63,5 % ferske spor etter elefantbeiting. Feltmålingene omfattet blant annet tretetthet, høyde, stammediameter og tegn på elefantskader. Modellen fikk dermed direkte informasjon både om strukturen i vedvegetasjonen og om beitepåvirkningen.
Feltdataene ble kombinert med to satellittbaserte vegetasjonsindekser. NDVI måler hvor grønn vegetasjonen er, mens SAVI er en beslektet indeks som reduserer påvirkningen fra synlig jord – særlig nyttig i en halvtørr savanne. Areal- og vegetasjonstyper ble også tatt med i modellen.
Mesteparten hadde lav til moderat forstyrrelse
Forstyrrelsesmønsteret var tydelig romlig. Lav og lav–moderat påvirkning dominerte i kupert og høyereliggende terreng der vegetasjonen var relativt intakt. Omkring 65 % av de undersøkte flatene lå i den lave til moderate delen av skalaen, og forfatterne beskriver vegetasjonsstrukturen som i hovedsak stabil til tross for endringer i arealdekket.
Omtrent en tredel av det kartlagte landskapet lå derimot i kategorier med høyere forstyrrelse. Den sterkeste påvirkningen var dermed samlet i bestemte deler av Matetsi, ikke uttrykk for jevn vegetasjonsforringelse i hele savannelandskapet.
Permanente elver, flomsletter og kunstige vannpunkter var utsatte områder
Høy og svært høy forstyrrelse var konsentrert langs permanente elver, flomsletter og kunstige vannpunkter. Forfatterne knytter disse områdene til gjentatt elefantbruk av pålitelige vannkilder, særlig når dyrene samles i tørketiden. Beiting, tråkk og skader på trær kan bygge seg opp der elefanter stadig vender tilbake.
Vegetasjonstypen hadde også betydning. Mopane- og blandingsskog var blant de mer påvirkede vegetasjonstypene, mens høyereliggende miomboområder fungerte som områder med lavere forstyrrelse. Forfatterne knytter forskjellen til tilgjengelighet, fôrpreferanser og hvordan ressursene er fordelt i landskapet.
Antall trær og vegetasjonsgrønnhet var de sterkeste prediktorene
Forskerne brukte en Random Forest-modell til å klassifisere vegetasjonen langs en femdelt skala fra intakt til sterkt påvirket. Metoden kombinerer mange beslutningstrær og lar de samlede klassifiseringene avgjøre hvilken forstyrrelsesklasse en flate tilhører. Antall trær, NDVI og SAVI var de viktigste prediktorene, mens gjennomsnittlig stammediameter og trehøyde bidro mindre.
Vegetasjonsgrønnhet og strukturelle egenskaper avtok gradvis med økende forstyrrelse. Modellen hadde en samlet klassifiseringsnøyaktighet på 87,5 %, noe som viste godt samsvar mellom modellens forstyrrelsesklasser og feltobservasjonene som ble brukt til validering.
Modellen peker ut lokale områder med høyt press
Forfatterne framhever det romlige mønsteret: Matetsi inneholdt både relativt intakte områder og lokale soner med langt sterkere påvirkning, og vannavhengige habitater skilte seg ut som de viktigste områdene med høyt press.
De presenterer kombinasjonen av feltdata og satellittmålinger som et verktøy for å finne områder med høy risiko for målrettede tiltak og følge vegetasjonsendringer over tid. Studien konkluderer med at elefantenes påvirkning i denne tørre savannen er ujevnt fordelt og påvirkes av vanntilgang, terreng og vegetasjonstype.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



