Ny modell kartla villsvin som mer utbredt i Australia enn eldre kart

En ny kontinental modell kartla Australias forvillede bestander av Sus scrofa – samme art som villsvin – over en større del av fastlandet enn eldre, grove utbredelseskart hadde antydet. Studien fra 2026 beregnet relativ forekomst, altså hvilke områder som forventes å ha mer eller mindre villsvin, ikke et nøyaktig antall dyr per kvadratkilometer.
Nær 98 000 registreringer ble samlet i én nasjonal modell
Forskerne kombinerte nær 98 000 registreringer fra 30 datakilder. Materialet omfattet rene forekomstfunn, systematiske undersøkelser som registrerte både forekomst og fravær, og datasett med informasjon om relativ mengde. Siden registreringene var samlet inn av ulike etater og overvåkingsprogrammer til forskjellige formål, tok modellen også hensyn til ulik søkeinnsats.
Dermed kunne fragmentert informasjon fra flere delstater, etater og institusjoner inngå i ett kvantitativt kart i stedet for at vurderingen måtte bygge på eldre, kvalitative utbredelsesgrenser.
Det større kartlagte området viser ikke i seg selv nylig spredning
Modellen beregnet villsvin som vidt utbredt gjennom store deler av Nord-Australia, langs østkysten og i sørvest, mens store deler av det tørre innlandet hadde lav beregnet forekomst eller i praksis fravær. I flere regioner ble det nåværende utbredelsesbildet dermed større enn eldre kart hadde vist.
Sammenligningen viser ikke at villsvin nylig har ekspandert inn i alle områdene som nå kommer fram på kartet. Studien samlet samtidige registreringer for å forbedre estimatet av dagens utbredelse; den rekonstruerte ikke en tidsserie over geografisk spredning. Resultatet viser derfor først og fremst at eldre kart undervurderte eller ufullstendig beskrev dagens utbredelse i flere deler av kontinentet.
Forskerne testet prediksjonene mot et uavhengig datasett med både forekomst og fravær. Modellen fungerte godt i de fleste regionene som ble evaluert, men prediksjonene var mindre pålitelige i Nord-Australia enn andre steder. Den omfattende beregnede forekomsten i nord må derfor tolkes med større usikkerhet.
Forfatterne mener et kvantitativt nasjonalt kart kan gjøre overvåking og forvaltning av et av Australias mest skadelige invasive pattedyr mer målrettet ved å vise både hvor villsvin sannsynligvis er vanlige og hvor utbredelsen fortsatt er usikker.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



