Hopp til innhold

Palmedue

Spilopelia senegalensis

Kort fortalt

Habitat
Tørr skog, kratt, savanne, jordbruksland, hager og bymiljø
Føde
Hovedsakelig gressfrø og andre frø; også korn, frukt, plantemateriale og små virvelløse dyr
Aktivitet
Dagaktiv; søker hovedsakelig næring på bakken
Størrelse
Lengde: 25–27 cm Vekt: 72–139 g
Utbredelse
Afrika, Midtøsten, Sentral- og Sør-Asia; innførte bestander finnes også i Australia
Utforsk mine observasjoner 4 observasjoner på 3 steder
Beskrivelse

Palmedue (Spilopelia senegalensis) er en liten, slank og langhalet due som finnes over store deler av Afrika, Midtøsten og Sør-Asia og videre inn i deler av Sentral-Asia. Det finnes også etablerte introduserte bestander i Australia. Voksne fugler blir omkring 25–27 cm lange og veier vanligvis 72–139 g.

Fjærdrakten er hovedsakelig varm rosabrun, med et svakt lilla skjær på hodet og brystet og en kraftigere rødbrun overside. Det mest karakteristiske trekket er den rustrøde flekken foran og på sidene av halsen, tett dekket av små svarte flekker. Den lange halen har tydelige hvite ytterfjær som blir særlig synlige i flukt. Føttene er dyprøde. Kjønnene ligner hverandre, mens ungfugler er mattere i fargene og har mindre utviklet halsmønster.

Habitat

Palmedue foretrekker forholdsvis åpne og tørre habitater, blant annet kratt, savanne, åpent skoglandskap, jordbruksområder og halvørken. Den trenger vanligvis trær eller busker til hvile og hekking, selv når det omkringliggende landskapet er åpent.

Arten trives også svært godt nær mennesker og er vanlig i landsbyer, hager, parker og by- og forstadsområder der frø, drikkevann og skjermede reirplasser er lett tilgjengelige.

Kosthold

Gressfrø og andre små frø utgjør hoveddelen av kostholdet. Korn, nedfallsfrukt, grønt plantemateriale og enkelte små virvelløse dyr inngår også i kostholdet.

Det meste av næringssøket foregår på bakken, der palmeduer går rolig over åpne flater og plukker frø og annen føde fra bar jord, kort vegetasjon og stier. Små grupper kan samle seg ved gode frøkilder eller rundt vann.

Atferd

Arten er dagaktiv og vanligvis lite påfallende, men hannene blir mer synlige når de synger fra åpne greiner, ledninger eller bygninger. Den karakteristiske sangen består av en lav, rytmisk serie med kurrende toner som kan minne om dempet latter.

Palmeduer ses vanligvis alene eller i par snarere enn i store permanente flokker. Arten er hovedsakelig stedbunden i store deler av utbredelsesområdet, men lokale forflytninger følger endringer i tilgang på mat og vann.

Hekking

Hekketiden varierer gjennom det enorme utbredelsesområdet og kan strekke seg gjennom store deler av året i varme regioner. Reiret er en enkel plattform av kvister og strå, typisk for duer, vanligvis plassert i et tre eller en busk, men også på hyller og andre menneskeskapte konstruksjoner. Palmeduen er monogam, og begge foreldrene deltar i reirbygging, ruging og mating av ungene.

Kullet består vanligvis av to lyse egg. En studie publisert i 2023 i Taif i Saudi-Arabia fant en gjennomsnittlig rugetid på 14,5 dager, med 13–17 dager i de undersøkte reirene. Ungene klekkes hjelpeløse og er helt avhengige av foreldrene. De første dagene mates de av begge foreldrene med kromelk, et næringsrikt sekret som produseres i kroen. I Taif-studien ble ungene i reiret i omtrent 17–20 dager. Nøyaktig rugetid og reirtid varierer mellom regioner, men den korte hekkesyklusen gjør at par kan hekke gjentatte ganger når forholdene er gode.

Status

Palmedue er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et svært stort utbredelsesområde og er vanlig i mange deler av det, også i sterkt menneskepåvirkede landskap.

Ingen kjent trussel rammer arten alvorlig gjennom hele utbredelsesområdet. Hvor vanlig den er lokalt kan likevel variere med habitatforhold, mattilgang, forstyrrelse og predasjon ved reir.

Laster kart og observasjoner…

Har du sett denne arten?

Uavhengig artsarkiv

Har denne artssiden vært nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til drift, kart, datalagring og videre oppdatering av artsarkivet.

Støtt Wildlife Vagabond

Artsinnholdet forblir fritt tilgjengelig.

Kilder

Informasjon om artens globale utbredelse og status bygger hovedsakelig på globale rødlistedata. Se kildene nedenfor for detaljer.

  1. Almalki, M. (2023). Breeding ecology of the laughing dove (Streptopelia senegalensis) in the Taif City, Kingdom of Saudi Arabia. Brazilian Journal of Biology, 83, e272328. https://doi.org/10.1590/1519-6984.272328
  2. BirdLife International. (n.d.). Laughing Dove species factsheet. https://datazone.birdlife.org/species/factsheet/laughing-dove-spilopelia-senegalensis
  3. International Union for Conservation of Nature. (n.d.). Laughing Dove. The IUCN Red List of Threatened Species. https://www.iucnredlist.org/species/22690445/132060894
  4. Naturalis Biodiversity Center. (n.d.). Laughing Dove species data. https://bris.linnaeus.naturalis.nl/linnaeus_ng/app/views/species/nsr_taxon.php?id=112389
Om innholdet: Artssiden er opprinnelig skrevet av Wildlife Vagabond og oppdateres og forbedres med KI-assistanse. Den gjennomgås redaksjonelt.Slik brukes KI