Rødøyedue

Rødøyedue (Streptopelia semitorquata) er en av de største afrikanske duene i slekten Streptopelia. Voksne fugler er omtrent 30 cm lange og veier rundt 240 g. Hodet og undersiden er grårosa, ryggen og vingene gråbrune, og en bred svart halvkrage markerer baksiden av nakken. Selve øyet er mørkt rødoransje og omgitt av tydelig rødlig bar hud.

Arten kan ligne den mindre savanneduen (Streptopelia capicola), men rødøyedue er kraftigere og mørkere, med den røde huden rundt øyet og et karakteristisk mørkt og lyst halemønster i flukt. Stemmen er også et svært godt kjennetegn: en høy, dyp og rytmisk gjentatt kurring som er en av de velkjente lydene i trekledde områder i Afrika sør for Sahara.

Rødøyedue foretrekker trekledde og halvåpne habitater, blant annet skoglandskap, trekledd savanne, skogkanter, elvenær vegetasjon og plantasjer. Arten er ofte knyttet til tilgang på vann og unngår som regel de tørreste, treløse landskapene.

Arten har tilpasset seg særlig godt til menneskepåvirkede områder med større trær og er vanlig i mange parker, hager, jordbruksområder og forsteder. I det sørlige Afrika bruker den gjerne plantasjer med både stedegne og innførte treslag, så lenge gode næringsområder og drikkevann finnes i nærheten.

Frø dominerer dietten, både fra ville gressarter og dyrkede planter, men rødøyedue spiser også frukt, blomster, nøtter, annet plantemateriale og enkelte insekter som termitter.

Det meste av næringen samles på bakken i hager, veikanter, jordbruksland og andre åpne partier der falne frø er tilgjengelige. Fuglene går rolig mens de plukker enkeltfrø og andre små matbiter fra overflaten.

Rødøyedue kan også hente frø direkte fra modnende avlinger framfor bare å spise korn som har falt på bakken. En studie på det sørafrikanske Highveld fant at fuglene tok frø direkte fra solsikke- og sorghumplanter, og myke solsikkefrø var særlig foretrukket tidlig i sesongen. Evnen til å utnytte både ville frø og stående avlinger bidrar til at arten klarer seg godt i jordbrukslandskap.

Arten er standfugl i det meste av utbredelsesområdet, selv om lokale sesongbevegelser forekommer i takt med mat- og vanntilgang. Utenom hekkesesongen er den ofte sosial og samles i løse grupper ved gode næringsområder og vannsteder før fuglene sprer seg tilbake til trekledd vegetasjon.

Rødøyeduer hviler mye i trær mellom aktivitetsperiodene. Flukten er rask og direkte med regelmessige vingeslag, mens den kraftige gjentatte kurringen bærer langt gjennom skoglandskap og forsteder og ofte avslører fuglen før den blir sett.

Rødøyedue er monogam og kan hekke gjennom store deler av året der forholdene er gode, med regionale topper som følger nedbør og mattilgang. Hanner blir territorielle under hekking og utfører en tydelig oppvisningsflukt der de stiger med kraftige vingeslag før de glir ned med utspilte vinger og hale. Kurtisen på bakken eller en sitteplass omfatter også bukking og framvisning av den mørke nakkekragen.

Hannen samler kvister og annet reirmateriale, mens hunnen setter sammen den enkle plattformen i et tre eller en tett busk; gamle reir etter andre fugler kan også gjenbrukes. Kullet består av ett eller to hvite egg, oftest to. Begge foreldrene ruger i omtrent 14–17 dager og mater ungene først med kromelk og senere med oppbløtt føde. Ungene forlater reiret etter omtrent ytterligere to uker og blir selvstendige i løpet av de påfølgende ukene.

Rødøyedue er vidt utbredt og vanlig over store deler av Afrika sør for Sahara og bruker gjerne både jordbruksområder og urbane habitater så lenge trær og vann er tilgjengelige. Arten er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, og den globale bestandstrenden regnes som økende.

Arten tåler plantasjer, jordbruksland, hager og andre menneskepåvirkede landskap godt og er derfor fortsatt vanlig i mange bebodde områder, selv om lokal forekomst avhenger av tilgang på egnede hekketrær, drikkevann og stabile frøressurser.