Rødhodegribb

Rødhodegribb (Sarcogyps calvus) er en stor rovfugl som er hører hjemme på det indiske subkontinentet og i Sørøst-Asia. Hannfugler og hunnfugler er like i utseende, men varierer litt i størrelse, der hunnfugler er større. Voksne rødhodegribber kjennetegnes ved deres røde, bare hode og nakke, som står i skarp kontrast til deres mørke fjærdrakt. Kroppen er hovedsakelig svart med hvite felt på undervingene. Som en gribb er denne arten middels stor, med et vingespenn på opptil 2,6 meter og en kroppslengde på omtrent 75-85 cm. Det røde hodet og hudflappene på nakken er distinkte for arten og skiller den fra de fleste andre gribber i Asia.

Rødhodegribben holdet til i åpent landskap, skoger og ved foten av fjell, og kan finnes i høyder opp mot 2.500 meter. Den foretrekker områder nær menneskelige bosetninger, hvor den lett kan finne mat. Denne arten lever hovedsakelig av åtsler, og spiller en viktig rolle i økosystemet ved å konsumere døde dyr og dermed forhindre spredning av sykdommer. Rødhodegribber har kraftige nebb tilpasset til å rive i kjøtt og er ofte en av de første til å ankomme et åtsel. Den er i stand til å nå frem til kjøtt som andre åtseletere ikke kan nå. Arten bruker sitt sterke nebb til å rive opp tøff hud, noe som hjelper andre åtseletere med å få tilgang til åtslet. Det nakne hodet og nakken er tilpasninger til kostholdet, da det reduserer risikoen for at fjærne blir kontaminert av åtslene.

Rødhodegribber lever vanligvis alene eller i par, i motsetning til flere andre gribbearter som danner store grupper. De er kjent for sine sterke flygeevner, og svever høyt på himmelen mens de søker etter mat. Denne gribben er også kjent for sin territoriale atferd, og forsvarer ofte maten sin aggressivt mot andre gribber og åtseletere. Den er dagaktiv, og tilbringer mesteparten av dagen i flukt eller sittende på trær og klipper hvor den våker over omgivelsene.

Hekkesesongen til rødhodegribb varierer geografisk, men foregår vanligvis fra november til mars. De bygger reirene sine i høye trær eller på klipper, og foretrekker avsidesliggende steder unna menneskelige forstyrrelser. Reiret er laget av pinner og fores med mykere materialer. Hunnen legger ett egg per hekkesesong, som ruges av begge foreldrene i omtrent 45-50 dager. Etter klekking forblir ungen i reiret i flere måneder, og forlater reiret når den er 3-4 måneder gammel. Begge foreldrene er involvert i mating og omsorg for ungen frem til den er klar til å forlate reiret.

Rødhodegribb er oppført som kritisk truet på IUCNs rødliste, hovedsakelig på grunn av en rask nedgang i bestanden. Antallet har gått ned med over 90 % i noen områder siden 1990-tallet. Denne nedgangen skyldes tap av habitat, matmangel og forgiftning fra åtsler behandlet med veterinærmedisinen diklofenak, som er giftig for gribber. Bevaringstiltak inkluderer forbud mot bruk av diklofenak i veterinærmedisin i flere land og opprettelse av administrerte soner der gribber kan ferdes trygt. Oppdrettsprogrammer og offentlige bevisstgjøringskampanjer er også avgjørende i den pågående innsatsen for å redde denne arten og andre gribber fra utryddelse.