Beskrivelse
Klatrehauk (Polyboroides typus) er en rovfugl som finnes i store deler av Afrika sør for Sahara. Sammen med blekklatrehauken (Polyboroides radiatus) fra Madagaskar utgjør den en unik slekt nært beslektet med kjerrhaukene. Kaltrehauken når en lengde på 60-66 cm og kan ha et vingespenn opp mot 160 cm. Den er en umiskjennelig fugl med sitt gråe utseende, gule til oransje fjærløse ansikt og nebb og lange gule ben. Oversiden av kroppen er ensfarget grå. Undersiden er hvit med veldig tynne svarte tverrstriper, noe som får den til å se helt grå ut på avstand. De hvite og sorte tverrstripene strekker seg også ut på de undre vingedekkerne. Vingefjærene er grå med en bred svart linje langs kanten. Halen er svart med ett bredt hvitt bånd. Disse kjennetegnene gjør den ofte svært enkel å identifisere i luften. Ungfuglene har en fjærdrakt med ulike nyanser av brunt, med tverrstripete hale og vingefjær. Det tar tre år å nå voksen fjærdrakt.
Habitat
Klatrehauken finnes i flere ulike habitater, men foretrekker skoger og skogkledde savanner, spesielt nær vannforekomster. Den finnes også i fjellområder opp mot 3,000 meter over havet. Denne arten har tilpasset seg menneskelige forstyrrelser og gjør det godt i dyrket mark og urbane miljøer.
Jakt og nisje
Klatrehauken er kjent for sin bemerkelsesverdige og egenartede måte å jakte på. Selv om den kan jakte som normale rovfugler, enten ved å fly lavt eller stupe fra en gren, vil den ofte jakte aktivt på byttedyr ved å klatre rundt i trærne. Det er ikke uvanlig å se klatrehauker hengende fra grener eller trestammer, noen ganger opp-ned, mens de leter etter byttedyr. De vil også hoppe fra gren til gren eller bevege seg langs større grener, med vingende flaksende for å opprettholde balansen, mens de ser etter byttedyr. Denne særegne klatringen blir gjort mulig på grunn av ekstra bevegelige knær som gjør bena utrolig fleksible. Kostholdet er variert, men den er spesialisert på dyr som lever i trær, som fugler, reptiler og pattedyr, som den ofte fanger i hulrom og sprekker i trærne. Den stjeler også ofte fra fuglereir. Insekter, åtsler og frukt fra oljepalmer blir også spist når anledningen byr seg.
Hekking
Hekkesesongen varierer innenfor den geografiske utbredelsen til arten. Klatrehauken er en monogam rovfugl (selv om det har vært ett tilfelle der tre voksne individer ble sett på ett reir) og den er svært territoriell. Redet blir bygd av begge foreldrene i en periode på rundt 30 dager. Det er ganske stort og består av kvister og pinner. Det er enten plassert høyt oppe i et tre, på en klippe, eller i en hule. Forlatte reder fra andre arter, som kampørn og nonnehauk, kan noen ganger benyttes.
Ett til tre egg blir lagt og ruges av hunnen i 35-36 dager mens hannen jakter og gir henne mat. Etter de har klekket vil hunnen bli hos ungene i redet en ukes tid mens hannen bringer mat. Etter dette vil hun holde seg nær redet som beskyttelse. Det er vanlig for den eldste av ungene å drepe den yngste, og ofte vil bare en eller to overleve, avhengig av størrelsen på kullet. Etter 45-55 dager forlater ungene redet. De vil være helt uavhengige etter ytterligere 10 dager.
Status
Klatrehauk er en utbredt art og er vanlig i mange områder innenfor sitt utbredelsesområde. Det er ingen umiddelbare trusler for øyeblikket og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.