Brunbaza

Brunbaza (Aviceda jerdoni) er en mellomstor rovfugl med lang fjærtopp og en flekkvis utbredelse i Sør- og Sørøst-Asia. Voksne fugler er omtrent 41–48 cm lange, har et vingespenn på rundt 117 cm og veier rundt 350–365 g. Den lange svarte toppen har hvit spiss, oversiden er brun og den lyse undersiden har brede rødbrune tverrbånd. Vingene er brede og halen har flere mørke bånd.

Voksne hanner har gjerne gråere hode og ansikt, mens hunnene gjennomgående er brunere. Kombinasjonen av den lange toppen, tverrstripet underside og den forholdsvis kompakte, bredvingede kroppsformen gjør arten karakteristisk når den først blir sett godt, men inne i skogen kan den være bemerkelsesverdig vanskelig å oppdage. Fem underarter er anerkjent; i India finnes nominatformen A. j. jerdoni i nordøst, mens A. j. ceylonensis finnes i det sørvestlige India og på Sri Lanka.

Brunbaza bruker fuktig skog og delvis eviggrønn skog, skogkanter, skogkledde åser og andre trerike landskap. Den forekommer også i plantasjer der et godt utviklet tresjikt er bevart; flere dokumenterte hekkinger i Wayanad i Kerala har skjedd i kaffeområder med store trær.

Arten opptrer gjerne lokalt og fåtallig fremfor jevnt fordelt. En kombinasjon av høye reirtrær, skogdekke og skogkanter eller åpninger der den kan jakte ser ut til å være viktig. Det skjulte leveviset og den lave tettheten gjør den dessuten lett å overse, slik at få observasjoner ikke nødvendigvis betyr at den er helt fraværende.

Kostholdet kombinerer store insekter med små virveldyr. Gresshopper, knelere, biller og andre større leddyr tas sammen med øgler, frosker, små pattedyr og av og til fugler.

En hekkestudie publisert i 2007 fra Wayanad registrerte 323 leveranser av byttedyr ved to reir. Amfibier utgjorde 33 % av alle registrerte leveranser, øgler 24 % og gresshopper 19 %, mens biller, knelere, én liten fugl og to gnagere også ble registrert. Frosken Rhacophorus malabaricus var særlig viktig blant amfibiene, noe som viser hvor sterkt kostholdet kan gjenspeile lokalt tallrike byttedyr.

Brunbaza jakter inne i skogens trekroner og bruker skjulte eller delvis åpne sitteposter før den gjør korte kast mot bytte på bakken eller i vegetasjonen. Den kan også fly lavt og smidig gjennom åpninger mellom trærne mens den leter etter store insekter og små virveldyr.

Observasjoner ved reirene i Wayanad avdekket en uvanlig måte å håndtere byttet på. Under studien bar de voksne byttet i nebbet fremfor i klørne ved alle unntatt tre observerte tilfeller, blant annet frosker, øgler og store insekter. En hann ble også sett mens den tok øgler ved å kaste seg ned fra en skjult sittepost nær reiret.

Brunbaza ses vanligvis alene eller i par og kan sitte stille i trekronene over lange perioder. Den glir mellom trær og kan også seile over skogen når den forflytter seg mellom områder. Det skjulte leveviset og forkjærligheten for skog gjør den overraskende lett å overse selv der den forekommer.

Under hekkingen blir fuglene langt mer synlige. Parene roper, utfører luftspill og forsvarer området rundt reiret; i Wayanad ble voksne fugler observert mens de angrep en orientsnokørn (Spilornis cheela) som nærmet seg et reir.

Brunbaza bygger en forholdsvis liten plattform av kvister høyt i et tre og legger gjerne inn friske grønne blader. Et kull består vanligvis av to eller tre egg. Begge medlemmer av paret deltar i reirbyggingen, og feltobservasjoner viser at begge kjønn kan ruge. Tidspunktet for hekkingen varierer geografisk og påvirkes av lokale sesongforhold.

Detaljerte observasjoner publisert i 2007 fra hekkeforsøk i Wayanad i 2006 og 2007 tyder på en rugetid på omtrent 37–40 dager. Begge foreldrene kom med mat etter klekking. Mellom dag 20 og 30 etter klekking i 2006-reiret ble det levert bytte omtrent hvert 20. minutt, og i en totimersperiode sank intervallet til rundt 15 minutter. I det best dokumenterte reiret fra 2007 forlot to unger reiret da de var omtrent 27 og 29 dager gamle.

En senere rapport publisert i 2021 samlet observasjoner fra fire hekkeforsøk i Wayanad. Flere reir gikk tapt etter at kraftig vind og regn skadet eller rev løs den utsatte reirkonstruksjonen, noe som viser at kraftig vær før monsunen kan være en viktig årsak til mislykket hekking.

Brunbaza er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den har et stort samlet utbredelsesområde, men funnene er flekkvis fordelt og arten beskrives som uvanlig eller sjelden i mange deler av området.

Bestandsutviklingen er vanskelig å vurdere. State of India’s Birds 2025 kunne ikke beregne verken langsiktig eller nyere årlig trend i India fordi datagrunnlaget var utilstrekkelig. Kunnskapen om bestandsstørrelse og hekkebiologi er også begrenset. Tap av skog og store trær kan redusere leveområdene for en rovfugl som er avhengig av et godt utviklet tresjikt og god tilgang på byttedyr, mens gjentatte hekkinger i trerike kaffelandskap i Wayanad viser at enkelte tradisjonelle plantasjer fortsatt kan gi egnet habitat. Den lave tettheten og det skjulte leveviset gjør det dessuten vanskelig å skille reelle bestandsendringer fra variasjon i hvor ofte arten blir oppdaget.