Gjøkbaza

Gjøkbaza (Aviceda cuculoides) er det eneste medlemmet av slekten Aviceda som finnes naturlig på det afrikanske fastlandet. Det er en slank, langvinget rovfugl på omtrent 38–43 cm og rundt 280 g. Den lange halen, tverrstripede undersiden og myke flukten gir den et slående gjøklignende utseende.

Voksne hanner er mørkere grå på oversiden med tydelige kastanjebrune tverrstriper under og mørkerøde øyne. Hunner er brunere, med lysere tverrstriping og gule øyne, mens ungfugler hovedsakelig er brune over og kraftig stripet eller flekket under. En liten fjærtopp og en rødlig nakkeflekk kan være synlig, og overnebbet har to tannlignende hakk som er typiske for bazaer.

Tre underarter blir vanligvis anerkjent: A. c. cuculoides i Vest- og nordøstlige Afrika, den mørkere A. c. batesi i det sentralafrikanske skogbeltet og den større A. c. verreauxii fra Øst-Afrika sørover til Namibia og Sør-Afrika.

Gjøklikheten har en uventet forklaring: forskning tyder på at det er enkelte gjøker som har utviklet seg til å ligne gjøkbazaen, ikke omvendt. Dette er et eksempel på Batesisk mimikry, der en art etterligner en farligere eller mer skremmende art og kan få en fordel fordi andre dyr tar feil. For gjøken kan rovfugllikheten gjøre det lettere å nærme seg andre fugler, mens gjøkbazaen fungerer som modellen som etterlignes.

Gjøkbaza bruker skog, tett skoglandskap, elveskog, plantasjer og trekledde skogkanter. Den er særlig knyttet til høy vegetasjon og ujevnt kronedekke, der den kan bevege seg mellom skjulte sitteplasser samtidig som den har tilgang til åpninger og lavere vegetasjon.

Arten er lett å overse fordi mye av aktiviteten foregår inne i eller nær trekronene fremfor over åpne områder.

Reptiler og store insekter er særlig viktige, blant annet kameleoner, øgler, slanger, gresshopper, larver og andre store leddyr. Frosker, fisk, ferskvannskrabber og enkelte småfugler eller pattedyr er også dokumentert.

Gjøkbaza jakter vanligvis inne i vegetasjonsdekke. Den beveger seg fra tre til tre, speider etter bytte i løvverk, på greiner og på bakken fra en sitteplass og gjør deretter korte utfall for å gripe byttet.

Bytte kan plukkes direkte fra trekronene eller lav vegetasjon, eller tas på bakken i gress og andre åpninger. Denne fleksible sittepostjakten gjør at arten kan utnytte byttedyr på flere nivåer i skog og skoglandskap.

Gjøkbaza opptrer vanligvis alene og lever svært skjult, med mye av aktiviteten inne i eller nær trekronene. Flukten kan virke overraskende myk til rovfugl å være, med korte glideflukter mellom trær og relativt lite langvarig seiling.

De fleste bestandene er i hovedsak stedfaste, men lokale sesongforflytninger forekommer, særlig i østlige og sørlige deler av utbredelsen. Fuglene kan bli lettere å oppdage under slike bevegelser og under oppvisningsflukt.

Gjøkbaza danner monogame par som hekker alene. Tidspunktet varierer geografisk og følger ofte lokal nedbør; i det sørlige Afrika er eggleggingen konsentrert fra våren og inn i sommeren, med mest aktivitet rundt oktober–desember.

Begge voksne bygger en uordnet plattform av kvister, slyngplanter og løvrikt materiale høyt i et tre, ofte 10–30 meter over bakken. Kullet består vanligvis av ett eller to egg, sjelden tre. Inkubasjonstiden er omtrent 32–33 dager og rugingen kan deles mellom de voksne. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter omtrent fire uker og er avhengige av foreldrene en kort periode etterpå.

Gjøkbaza er fortsatt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og har et svært stort utbredelsesområde i Afrika sør for Sahara. Den beskrives ofte som uvanlig, men det stille og skjulte leveviset i tett vegetasjon gjør at den lett overses.

Tap og oppsplitting av skog kan redusere lokale bestander, men det finnes i dag ikke tegn til at arten er globalt truet. Sammenhengende trekledde korridorer og store, modne trær er særlig verdifulle i landskap der naturlig skog er blitt fragmentert.