Perlesporehøne

Perlesporehøne (Galloperdix lunulata) er en mellomstor bakkelevende hønsefugl som er endemisk for det indiske fastlandet. Voksne fugler er omtrent 27–34 cm lange og veier rundt 260 g. Hannene er rikt kastanjebrune med tydelige hvite flekker, særlig tett på det mørkere grønnsvarte hodet og undersiden, mens hunnene er mattere og mer rødbrune, men fortsatt tydelig flekkete.

Beina er kraftige og har skarpe sporer, et typisk trekk hos slekten. Den nært beslektede rødsporehøna (Galloperdix spadicea) er mer jevnt rødbrun og mangler den tette hvite flekkingen. Begge er sky bakkelevende fugler, men perlesporehøna er særlig knyttet til steinete og tørre landskap.

Perlesporehøna lever i steinete åser, skråninger med store steinblokker, tørr løvskog og krattskog i sentrale og sørlige deler av India. En rapport publisert i 2019 dokumenterte flere fotograferte funn på den vestbengalske delen av Chota Nagpur-platået og bekreftet arten i en del av platået med få nyere funn. Ett av funnene kom fra typisk steinete platåhabitat uten synlig vann i nærheten. Dekning nær stein og tett undervegetasjon er viktig, men arten er ikke begrenset til steder nær permanent vann.

Næringen tas nesten alltid på bakken. Frø, nedfallsfrukt og annet plantemateriale kombineres med insekter og andre små virvelløse dyr, som fuglene finner ved å skrape i løvstrø og løs jord.

Perlesporehøner observeres vanligvis alene, i par eller i små familiegrupper. De løper heller gjennom vegetasjonen enn å fly dersom de ikke blir hardt presset, og de høye, kaklende ropene er ofte den enkleste måten å oppdage fuglene på når de skjuler seg mellom steiner og kratt. Par kan holde sammen også utenfor selve hekkeperioden.

Hekkeaktiviteten er sterkest gjennom de varme månedene og varierer med lokale regnforhold. Reiret er en grunn grop på bakken, skjult under vegetasjon, steiner eller annet dekke. Kullet består vanligvis av 3–4 egg, sjelden 5, og hunnen står for rugingen.

Kyllingene er reirflyktere, det vil si at de kan bevege seg rundt kort tid etter klekking. De forlater reiret raskt for å følge de voksne og begynne å finne mat selv. Begge foreldrene deltar i omsorgen for kyllingene.

Perlesporehøne er klassifisert som livskraftig globalt på IUCNs rødliste. State of India's Birds klassifiserer arten som lav bevaringsprioritet og regner den som en standfugl endemisk for det indiske fastlandet.

Oppdateringen fra 2025 anslår utbredelsen i India til omtrent 289 700 km². Den langsiktige endringen er anslått til rundt 8,3 % nedgang, men usikkerheten er stor og trenden regnes fortsatt som stabil. For de senere årene er endringen anslått til rundt 1,7 % økning per år, men usikkerheten er for stor til å fastslå en tydelig retning. Arten er sterkt knyttet til skog-, plantasj- og krattmosaikker med steinete dekke, og lokale bestander kan gå tilbake der slike habitater forsvinner eller forringes.