Flekkhyene

Flekkhyene (Crocuta crocuta) er den største av alle hyenearter. Den er lett gjenkjennelig med sin flekkete pels, store runde ører og sin uvanlige positur sammenlignet med andre rovdyr. Selv om de kan ligne noe på hunder er hyener faktisk i nærmere slekt med kattedyrene. Flekkhyener kan nå en skulderhøyde på 91,5 cm og en vekt opp mot 80 kg, skjønt en vekt på 65-70 kg er mer vanlig. Hunner er større enn hanner. Flekkhyener er uvanlige blant pattedyr ved at hunnene ikke har normale vaginalåpninger, men i stedet et penislignende vedheng kalt en pseudopenis. Hanner har et normalt kjønnsorgan. Dette gjør det ofte vanskelig å skille de to kjønnene.

Flekkhyene er den eneste sosiale hyenearten og lever ofte i store flokker. Alle hyeneflokker bruker en form for hi til ly og beskyttelse for unge. Dette kan være forlatte huler utgravd av andre dyr eller steinrøyser. Flokker vil enten bo i ett hi over en lengre periode eller regelmessig flytte mellom flere hi. Flokkstørrelsen varierer med habitat og tilgjengeligheten av byttedyr og vil øke når antall byttedyr er på et stabilt høyt nivå. Flokker med opptil 80 individer har blitt registrert under optimale forhold.

Hunndyrene er dominante i flokken og selv den lavest rangerte hunnen vil være rangert høyere enn den høyest rangerte hannen. Når en høytstående hunn føder en ny hunn vil ungen automatisk arve morens rangering og vil være høyere rangert enn alle individer rangert lavere enn moren, selv som nyfødt. Hunner tar kun vare på sine egne unge. Hvis moren er fraværende, vil lavere rangerte hunner opptre aggressivt mot en høyere rangert unge. Hanner tar ikke del i oppdragelsen og unge hanner forlater oftest familiegruppen når de er rundt to og et halvt år gamle. Hunner forblir som oftest i familiegruppen hele livet.

Den sosiale strukturen hos flekkhyener er den mest komplekse observert hos store rovdyr, og er på mange måter lik strukturen til flere grupper primater, som for eksempel bavianer og vervetaper. Individuelle flekkhyener vet hvilke flokkmedlemmer som er pålitelige og troverdige, og vil gjenkjenne forhold og samhold mellom andre individer. Flekkhyener vil blant annet bruke kunnskapen om andre flokkmedlemmer når de tar beslutninger. En annen likhet med primater er at dominans innad i flokken ikke baserer seg på størrelse og aggresjon, men på nettverk av venner og allierte.

Størrelsen på en flokks leveområde varierer og er avhengig av ressurstilgjengelighet. I Ngorongoro-krateret i Tanzania, som er kjent for sin høye tetthet av byttedyr, har flekkhyener et territorium på rundt 40 km², mens i den mer øde Kalahariørkenen, hvor ressursene er knappe, kan territorier nå opp mot 1.000 km². Flokker vil med jevne mellomrom patruljere sine grenser, duftmarkere og fremme sin tilstedeværelse gjennom lyder. Naboflokker vil hovedsakelig respektere hverandres territorier, og flekkhyener er kjent for å slutte jakten på et byttedyr når det krysser inn i en annen flokks territorium. Under vanskeligere tider med færre byttedyr blir grenser ofte ignorert. Hanner er mer tilbøyelige til å krysse inn i et annet territorium enn hunner fordi de ofte forlater familiegruppen for å søke etter potensielle maker. Enkeltindivider kan gradvis aksepteres inn i en ny flokk om de er pågående nok. Når naboflokker møtes, vil flekkhyener kunne opptre ganske fiendtlige overfor hverandre. Voldelige kamper kan bryte ut og alvorlige skader og dødsfall er ikke uvanlig.

Her er en video av en flekkhyene om natten. De deler seg ofte opp i mindre grupper eller vandrer alene når de undersøker i nærområdet eller leter etter mat, som ved dette individet:

En hann vil ofte nærme seg en paringsklar hunn med stor forsiktighet, og vil gjennom hele denne perioden vise underdanig oppførsel. En hunn foretrekker ofte å pare seg med unge hanndyr eller nye flokkmedlemmer. Eldre hunner velger i tillegg ofte hanner de har dannet sterke bånd eller relasjoner med. Aggressive hanner lykkes sjeldent med å pare seg da de større og sterkere hunnene vil nekte dem adgang. For flekkhyener er selve paringen ganske komplisert da hannen må få sin penis inn i den tilsvarende smale pseudopenisen til hunnen.

Etter en gjennomsnittlig drektighetstid på 110 dager vil hunnen som oftest føde to unger. Denne fødselen er av mange regnet som en av de mest smertefulle pattedyrfødsler da ungene blir født gjennom pseudopenisen. Det hjelper heller ikke at nyfødte flekkhyener er de største av alle rovdyrunger når man sammenligner med størrelsen til moren. Enden på pseudopenisen revner normalt ved fødselen og det tar ofte flere uker før den blir frisk igjen.

Nyfødte unger er alle mørkebrune, og det vil ta dem 2-3 måneder før pelsen deres blir mer lik de voksne. Når to unger av samme kjønn blir født er det ikke uvanlig at den sterkeste ungen tar livet av det svakere søskenet. Ungene vokser opp raskt og deltar aktivt i jakt med flokken innen et år. Begge kjønn blir kjønnsmodne etter tre år og kan i gjennomsnitt leve til å bli 12 år. En alder på 25 år har blitt registrert i fangenskap.

Flekkhyener er kjent av mange som åtseletere, men er i sannhet dyktige jegere. I mange områder hvor både flekkhyener og løver sameksisterer har det blitt observert at begge arter jakter byttedyr like ofte. Flekkhyener prøver ofte å stjele byttet fra andre rovdyr, men løver er kjent for å gjøre det samme, og noen ganger oftere enn flekkhyener. En flokk med flekkhyener foretrekker normalt å jakte middels til store planteetere som gnu, sebra og kudu. Flekkhyener konkurrerer direkte med løver da de begge foretrekker samme habitat og byttedyr, og de blir ofte sett på som dødsfiender. De to artene vil ofte prøve å unngå hverandre, men konflikter vil innimellom oppstå og brutale kamper er ikke uvanlige.

Nedenfor er en dramatisk video hvor seks flekkhyener kjemper mot en løvinne i Hluhluwe-iMfolozi Park i Sør-Afrika, tilbake i 2013. Dette er uten tvil den mest dramatiske opplevelsen jeg har hatt i Afrika. Det startet som en kamp over en bøffel som noen løver hadde nedlagt og endte opp som en kamp på liv og død. Løvinnen i filmen fikk til slutt hjelp av en annen løvinne. Hun overlevde, men mistet nesten halen. Bøffelen gikk til hyenene.

Flekkhyene var en gang vanlig over det meste av Afrika og Eurasia. Fossiler har blitt funnet i Russlands fjerne Østen og i Vest-Europa. Den antas først å ha utviklet seg som art i Asia. Den forsvant fra områdene utenfor Afrika for 14-11.000 år siden. I dag er den godt utbredt i Afrika sør for Sahara. Selv om antall individer går ned utenfor verneområder på grunn av tap av leveområder og krypskyting, spesielt i Vest, Nord- og Øst-Afrika, så anses populasjonen som stabil og arten er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. I enkelte land, som i Eritrea og Tsjad, så har man sett en markant økning av arten. Det er trolig mellom 27.000-47.000 ville individer totalt.