Bantutoko
Lophoceros alboterminatus
Kort fortalt
Habitat
- Skog, skogkanter, elveskog, trekledd savanne og frodige hager med mange trær
Føde
- Insekter og andre virvelløse dyr, frukt, frø og enkelte små virveldyr
Aktivitet
- Dagaktiv; finner mest mat i trær, men fanger også insekter i lufta og går ned på bakken etter føde
Størrelse
- Lengde: Omtrent 50 cm Vekt: 180–332 g
Utbredelse
- Østlige og sørlige Afrika, med utbredelse vestover inn i deler av Sentral-Afrika
Beskrivelse
Bantutoko (Lophoceros alboterminatus) er en mellomstor afrikansk hornfugl, omtrent 50 cm lang. Hannene veier rundt 191–332 g og hunnene omtrent 180–249 g. Fjærdrakten er hovedsakelig sotbrun til svart med en lys øyebrynsstripe og hvit buk, mens nebbet og den lave, hjelmlignende utveksten på oversiden er oransjerøde med en lysere linje nær basis.
Hunnen er mindre, og utveksten på nebbet er enda lavere. Hun har også gule i stedet for rødlige øyne og et lite felt med grønnlig bar hud på strupen. Arten kan overlappe med den større trompethornfuglen (Bycanistes bucinator), men bantutokoen er slankere, mørkere og har en langt mindre framtredende utvekst på nebbet.
Habitat
Bantutoko bruker et bredt spekter av trekledde habitater, blant annet kystskog, elveskog, skogkanter, løvfellende skoglandskap, trekledd savanne og fjellskog. I deler av utbredelsen finnes den opp mot omtrent 3 000 meter over havet.
Arten går også inn i jordbrukslandskap, parker og hager med mye trær, særlig der gamle trær gir både mat og naturlige hulrom for hekking. Denne fleksibiliteten gjør at den kan klare seg i enkelte menneskepåvirkede landskap så lenge nok tredekke blir bevart.
Kosthold
Arten er en tilpasningsdyktig alteter. Den animalske føden omfatter blant annet gresshopper, sikader, knelere, sommerfugler, møll, larver, maur, termitter, snegler, skolopendere og edderkopper, samt enkelte øgler, egg og fugleunger. Frukt blir særlig viktig når animalsk føde er mindre tilgjengelig; fiken, konglepalmefrø og en rekke ville og dyrkede frukter inngår i kosten.
Mesteparten av maten tas i trær, der fuglene aktivt følger byttedyr mellom greiner og blader. De gjør også korte utfall etter flygende insekter og går av og til ned på bakken etter nedfallsfrukt eller landlevende bytte. Frukt svelges ofte hel, slik at frø kan bli fraktet bort fra morplanten.
Atferd
Bantutokoer er territorielle og stort sett stedbundne i fuktige skogområder, der de oftest ses i par eller familiegrupper på noen få fugler. De høye, klare plystrelydene bærer langt gjennom skogen, og serier av toner som stiger og faller i tonehøyde brukes i territoriell markering.
I tørrere områder beveger fuglene seg mer utenom hekketiden når mattilgangen endrer seg, blant annet mellom ulike høydenivåer og næringsområder. Flokker på opptil rundt 80 individer er registrert. Den samme arten kan dermed leve i territorielle familiegrupper i fuktigere skog og danne langt større, mer mobile flokker der mattilgangen varierer mer med årstidene.
Hekking
Bantutoko hekker i territorielle par og bruker naturlige hulrom, vanligvis i gamle trær. Det samme hulrommet kan brukes gjennom mange hekkesesonger. Omtrent én til to uker før eggleggingen stenger hunnen seg inne ved å forsegle inngangen med materiale som blant annet består av egen avføring og rester fra reiret, til bare en smal vertikal spalte står igjen. Hannen leverer deretter mat gjennom åpningen mens hun ruger og i den første delen av ungeperioden.
Kullet består av to til fem egg, vanligvis tre eller fire. Hunnen ruger alene i omtrent 25–27 dager mens hannen skaffer mat. Ungene klekkes nakne og blinde. Mens hun er innestengt, skifter hun sving- og halefjærene; hun forlater hulrommet når den eldste ungen er rundt 25–30 dager gammel og svingfjærene har vokst nok ut til at hun kan fly, før ungene tetter inngangen igjen og blir værende inne.
Ungene blir i reiret i omtrent 46–55 dager. Omtrent en måned etter utflyging kan de skaffe mat selv, men de holder seg i området rundt reiret og er fortsatt delvis avhengige i flere måneder før de blir helt selvstendige omkring fem til sju måneder etter utflyging. Hekkingen strekker seg dermed langt utover perioden familien tilbringer inne i det forseglede reirhulrommet.
Status
Bantutoko er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en stor utbredelse i østlige, sentrale og sørlige Afrika og er fortsatt vanlig i mange egnede trekledde habitater.
Fordi arten er avhengig av trær både som matkilde og for naturlige reirhulrom, kan lokal avskoging og fjerning av gamle trær redusere habitatkvaliteten selv om den globale bestanden fortsatt er trygg.
Laster kart og observasjoner…
Har du sett denne arten?
Uavhengig artsarkiv
Har denne artssiden vært nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til drift, kart, datalagring og videre oppdatering av artsarkivet.
Støtt Wildlife VagabondArtsinnholdet forblir fritt tilgjengelig.
Kilder
Informasjon om artens globale utbredelse og status bygger hovedsakelig på globale rødlistedata. Se kildene nedenfor for detaljer.
- Biodiversity Explorer. (n.d.). Crowned Hornbill life history, based on Roberts – Birds of Southern Africa VII. Iziko Museums of South Africa. https://www.biodiversityexplorer.info/birds/bucerotidae/tockus_alboterminatus.htm
- BirdLife International. (n.d.). Crowned Hornbill species factsheet. https://datazone.birdlife.org/species/factsheet/crowned-hornbill-lophoceros-alboterminatus
- International Union for Conservation of Nature. (n.d.). Crowned Hornbill. The IUCN Red List of Threatened Species. https://www.iucnredlist.org/species/22682396/92943440
- IUCN SSC Hornbill Specialist Group. (n.d.). Crowned Hornbill. https://iucnhornbills.org/crowned-hornbill/