Hettemåke

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) er en liten til mellomstor måke som finnes over store deler av Eurasia, samt deler av Nord-Afrika og det nordøstlige Nord-Amerika. Den har et karakteristisk mørkt sjokoladebrunt hode i hekkesesongen. Utenfor hekkesesongen er hodet hvitt med en mørk flekk bak øyet. Nebb og bein er røde, med en svart tupp på nebbet utenfor hekkesesongen. Den måler omtrent 38-44 cm i lengde, og har et vingespenn på 94-110 cm. Hettemåken skiller seg fra andre måker på kombinasjonen av et mørkt brunt hode, rødt nebb og røde bein, samt et slankere utseende og mer smidig flygestil sammenlignet med større måker. Denne måkearten er også kjent for sitt høye latterlignende kall, som ofte høres ved hekkekolonier.

Hettemåker er allsidige i matveien og har et variert kosthold, som inkluderer insekter, fisk, marker og smågnagere, i tillegg til matavfall fra mennesker. De kan finnes i en rekke våtmarksområder, fra våtmarker og deltaer langs kysten, til innsjøer, myrer og elver i innlandet. De er også å finne i urbane parkområder. Deres fôringsteknikk er variert, og inkluderer å plukke opp mat fra vannoverflaten mens de flyr, matøsking på bakken, og av og til aktiv jakt på små byttedyr.

Hettemåke er en delvis trekkfugl. Fugler fra de nordlige delene av deres utbredelsesområde i Europa og Asia, deriblant Norge, migrerer sørover til varmere regioner om vinteren, mens populasjoner i mildere vest-europeisk klima, inkludert Storbritannia og deler av Kyst-Europa, er gjerne fastboende hele året. Sammenlignet med flere andre fuglearter så trekker sjeldent hettemåker langt, men trekket sørger for økt spredning og omfordeling av individer. 

Hekkesesongen for hettemåke begynner gjerne sent i mars og varer til mai. De hekker i kolonier på bakken i tett vegeterte områder nær vann, gjerne på øyer og ofte med andre måkearter. De sosiale dynamikkene innen en hekkekoloni er komplekse, og individer engasjerer seg i en rekke atferder, fra samarbeidende foreldreskap til aggressive interaksjoner over territorium og partnere. Det lages også mye lyd i koloniene, der kall ikke bare brukes for kommunikasjon mellom foreldre og unger, men også for navigasjon i det sosiale hierarkiet i kolonien.

Reiret konstrueres av begge foreldre. Det består av gress, kvister og fjær, og kan variere i størrelse. Et typisk kull består av 2-3 egg, som blir ruget ut av begge foreldre i omtrent 22-26 dager. Ungene er halvveis prekosiale når de klekkes, noe som betyr at de er dekket av dun og er mobile, men forblir avhengige av foreldrene for mat og beskyttelse. Ungene er flyvedyktige rundt 35-40 dager etter klekking, men er fortsatt avhengige av foreldrene i flere uker deretter.

Hettemåke er en art med en vid utbredelse og en stor populasjonsstørrelse, noe som betyr at den ikke anses som umiddelbart truet globalt. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.

I Norge har arten opplevd en betydelig nedgang de siste 30 årene, med en trolig bestandsnedgang på over 80%. Per 2021 var det kun 10 000 til 14 000 individer i den norske hekkebestanden, som fortsetter å synke. Arten har nå status som kritisk truet på den norske rødlista for arter. Et par av de største faktorene for nedgangen i Norge er menneskelige forstyrrelser rundt hekkeområdene og predasjon av mink og andre rovdyr. Videre har arten blitt påvirket negativt ved fjerning av våtmarker egnet til hekkeområder, forurensing og fugleinfluensa. Arten har også hatt en markant nedgang i flere andre nærliggende land.