Stripehodevipe

Stripehodevipe (Vanellus senegallus) er en stor afrikansk vipe som holder til i åpne landskap. Den blir omtrent 34–35 cm lang og rundt 240 g. Den brune kroppen og stripete halsen står i kontrast til en svart isse, kritthvit panne, gule bein og nebb og tydelige gule hudlapper i ansiktet med rødlig basis.

I flukt er vingemønsteret særlig nyttig: svarte flygefjær og brune vingedekkere skilles av et bredt hvitt bånd, mens undervingen i hovedsak er hvit med svarte flygefjær. Kjønnene er ganske like, men hunnen kan ha noe mindre svart på hodet og strupen.

Stripehodevipe foretrekker åpne og fuktige områder som våt gressmark, kantene av myrer og sumper, flomsletter og kort vegetasjon rundt innsjøer, dammer og elver. Den bruker også dyrket mark, nylig brent gressland, flyplasser, golfbaner og andre menneskepåvirkede åpne habitater.

Det viktigste er kombinasjonen av god oversikt, passende fuktighet og mye smådyr nær bakken. Når nedbør og vannstand endrer seg, kan områder raskt enten bli gunstige eller bli forlatt.

Kostholdet består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr, med frø som et mindre innslag. Fuglene finner maten ved å gå jevnt over åpen mark, speide og plukke byttedyr fra bakken eller i lav vegetasjon.

Nylig oversvømmet, beitet eller brent mark kan være særlig produktiv fordi maten blir lettere å oppdage og nå.

Utenom hekkingen kan stripehodeviper opptre alene, i par eller i små løse grupper. De er i hovedsak stedfaste, men lokale og regionale forflytninger følger regn, oversvømmelser og nye egnede områder for matsøk. Enkelte bestander blir nomadiske i regntiden og flytter mellom midlertidig gode områder fremfor å bruke ett fast område.

Arten er svært vokal. Varselrop brukes raskt når fare nærmer seg, og fuglene kan også drive mobbing, der én eller flere viper aktivt nærmer seg og trakasserer en mulig predator for å jage den bort.

Hekkepar er sterkt territorielle. Rundt reiret bruker de høylytte rop, forfølgelse i luften, truende kroppsstillinger og mobbing for å holde både andre stripehodeviper og mulige predatorer på avstand.

Hannen lager flere grunne reirskrap på åpen mark før hunnen velger ett av dem. Det valgte reiret fores deretter med gress, røtter, småstein og tørr avføring og ligger vanligvis i kort gress, på bar jord eller i sparsom vegetasjon, ofte nær vann. Kullet består av to til fire kryptisk mønstrede egg, altså egg med farger og flekker som gir god kamuflasje mot bakken. Begge foreldrene ruger, og inkubasjonstiden er omtrent 28–32 dager.

Ungene er reirflyktende, altså godt utviklet og bevegelige allerede ved klekking, og forlater selve reiret i løpet av det første døgnet. De finner maten selv, men følges tett av minst én av foreldrene og er avhengige av kamuflasje og de voksnes vakthold for beskyttelse. De blir fullt flygedyktige etter omkring 40 dager, men kan bli hos foreldrene helt fram til neste hekkesesong.

Stripehodevipe er fortsatt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er vidt utbredt i Afrika sør for Sahara.

Lokale bestander kan reagere raskt på endringer i vannstand, beitetrykk, brann og arealbruk i jordbruket. Både langvarig uttørking og dårlig forvaltede habitatendringer kan redusere mulighetene for matsøk og hekking lokalt, selv om arten fortsatt står sterkt globalt.