Afrikaskjestork

Afrikaskjestork (Platalea alba) er en stor hvit våtmarksfugl, omtrent 90 cm høy og med en vekt på rundt 1,5–1,8 kg. Voksne fugler har lange røde bein, omfattende naken rød ansiktshud og et langt grålig til rødlig nebb som utvider seg til en flat, skjeformet spiss. Fjærdrakten blir særlig rent hvit og de nakne hudpartiene sterkere farget i hekketiden. Hann og hunn ligner hverandre, selv om hannen vanligvis er større og kraftigere.

Til tross for navnet er skjestorkene ikke storker. Arten tilhører ibisfamilien, Threskiornithidae. Sammenlignet med den eurasiske skjestorken (Platalea leucorodia) mangler voksne afrikaskjestorker den lange fjærtoppen bak på hodet og har langt mer omfattende naken rød hud i ansiktet.

Afrikaskjestork bruker grunne ferskvannsvåtmarker som innsjøer, myrer, vannhull, flomsletter og sesongoversvømt gressland, og forekommer også lokalt i elvemunninger og kystlaguner. Grunne soner er særlig viktige fordi næringssøket fungerer best når fuglen kan gå med nebbet nær bunnen.

Antallet fugler på en lokalitet kan endre seg når vannstanden stiger og synker. Arten flytter seg gjerne mellom våtmarker når næringsforholdene endrer seg og kan dukke raskt opp i nylig oversvømte eller uttørkende områder der vannlevende byttedyr blir konsentrert.

Kostholdet består hovedsakelig av små vannlevende dyr, blant annet fisk, frosker, krepsdyr, bløtdyr og vanninsekter. Sammensetningen varierer med lokalitet, vanndybde og årstid.

Maten som bringes til ungene kan avvike fra det de voksne vanligvis spiser selv. En hekkestudie i Sør-Afrika fant at frosker og vannlevende virvelløse dyr var fremtredende blant byttedyrene som ble brakt til ungene, noe som viser hvordan foreldrene utnytter mat i passende størrelse som er tallrik rundt kolonien.

Det skjeformede nebbet er et spesialisert sanseredskap under næringssøk og ikke bare en øse. Mens afrikaskjestorken går gjennom grunt vann, holder den nebbet delvis åpent og sveiper det rytmisk fra side til side. Følsomme strukturer nær nebbspissen registrerer kontakt med skjulte byttedyr, slik at fuglen kan finne mat effektivt også i grumsete vann der synet har begrenset nytte.

Synsfeltet er også tilpasset denne teknikken. Den brede nebbspissen skaper en blindsone rett under nebbet, mens det binokulære synet strekker seg rundt nebbet og mellom de åpne nebbhalvdelene. Berøring og syn virker dermed sammen når fuglen oppdager, griper og håndterer byttet under de raske sveipebevegelsene.

Afrikaskjestork hekker vanligvis i kolonier, ofte sammen med ibiser, hegrer og andre vannfugler. Reir kan bygges i trær, sivområder eller andre steder over eller nær vann. Kurtisen er omfattende og omfatter minst 14 beskrevne ritualiserte positurer og bevegelser under pardannelse og hekking.

Reiret er en plattform av pinner, siv og annet plantemateriale. Hannen bringer gjerne reirmateriale, mens hunnen står for mye av selve plasseringen og byggingen. Kullet består vanligvis av to til fire egg; en studie i Free State, Sør-Afrika, fant et gjennomsnitt på 2,6 egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 25–29 dager og mater og vokter senere ungene.

Ungene er avhengige av foreldrene etter klekking, men blir gradvis mer mobile. De kan begynne å bevege seg rundt ved reiret fra omtrent tre ukers alder og forlater vanligvis kolonien rundt fem uker gamle.

Afrikaskjestork er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt i Afrika sør for Sahara og på Madagaskar.

Forringelse av våtmarker, endrede flomforhold, dårligere vannkvalitet og forstyrrelse ved hekkekolonier kan redusere lokale nærings- og hekkeområder, men arten er ikke globalt truet i dag.