Krageskjeggfugl

Krageskjeggfugl (Lybius torquatus) er en kraftig bygd og fargerik afrikansk skjeggfugl som finnes over store deler av det østlige og sørlige Afrika sør for Sahara. Voksne fugler er omtrent 20–22 cm lange og veier rundt 45–80 g. Den typiske formen har et intenst rødt ansikt, strupe og øvre bryst, innrammet av svart bakhode og et bredt svart brystbånd, med lys gulaktig underside og en mørk, fint mønstret rygg. Det kraftige svarte nebbet er godt egnet både til fruktspising og uthakking av hulrom.

Flere geografiske underarter finnes, og hodetegningene varierer gjennom utbredelsesområdet. Underarten L. t. zombae fra sørlige Tanzania, Malawi og deler av Mosambik skiller seg tydelig ut med svart strupe med hvit flekking i stedet for den typiske røde strupen. Sjeldne gulhodede individer forekommer også i bestander som vanligvis er rødhodede. Kjønnene er like i fjærdrakten og kan vanligvis ikke skilles på utseendet alene.

Krageskjeggfugl lever i mange typer trekledde habitater, blant annet savanneskog, skogkanter, elvenær vegetasjon, kystkratt og eldre hager i byer og forsteder. Frukttrær er særlig viktige, og arten har tilpasset seg godt til områder der mennesker har plantet fiken og andre fruktbærende trær.

Eldre og råtnende trær er også verdifulle fordi fuglene hakker ut egne hvile- og reirhull. Et landskap kan derfor ha mye mat, men likevel være dårlig hekkehabitat dersom gamle trær og myke døde greiner fjernes.

Frukt dominerer dietten, og ville fiken (Ficus) er spesielt viktige der de finnes. Arten spiser også annen frukt, insekter og nektar, og mindre virveldyr er registrert som sjeldent bytte.

Krageskjeggfugl søker hovedsakelig mat i trær og busker og klatrer mellom greiner, av og til hengende i ubekvemme stillinger for å nå frukt og annen føde. Fruktbærende trær kan bli særlig viktige næringssteder når frukten modnes. Ved å svelge frukt og senere spre levedyktige frø fungerer fuglene også som frøspredere i trekledde habitater.

Arten lever som par eller i små sosiale grupper som ofte omfatter familiemedlemmer som har blitt værende. Gruppene bruker en karakteristisk hilsningsatferd, mens hekkeparet forsvarer territoriet og står for artens mest kjente vokale oppvisning: en svært presist koordinert duett.

Duetten er antifonal, slik at de to fuglene veksler mellom utfyllende toner så tett at resultatet kan høres ut som ett sammenhengende mønster. Den gjengis ofte som «too-puddly too-puddly» eller «too-doodle too-doodle». De to fuglene i hekkeparet har ulike roller i duetten, som inngår både i samspillet mellom partnerne og i markeringen av territoriet.

Eksempel på duetten:

Krageskjeggfugler hakker ut sine egne reirhull, vanligvis på undersiden eller siden av en død eller råtnende grein. Begge fuglene i hekkeparet deltar i uthakkingen, og gode hulrom kan brukes på nytt gjennom mange år. I Sør-Afrika er egglegging registrert hovedsakelig fra september til februar, med geografisk variasjon andre steder i utbredelsen.

Kullet består av to til fem hvite egg. Begge fuglene i paret ruger i omtrent 18 dager. Ungene blir i hulrommet i rundt 33–36 dager og mates med frukt og animalsk føde av foreldrene. I kooperative sosiale grupper kan ekstra voksne hjelpere også bidra med mat og annen ungeomsorg ved reiret.

Arten er en viktig vert for gråvokseter (Indicator minor). Vokseterungen klekkes med markerte kroker på nebbspissene som brukes til å såre og drepe vertsungene. Deretter ender den normalt opp som den eneste ungen skjeggfuglene fôrer i det parasitterte reiret.

Krageskjeggfugl er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vidt utbredt og fortsatt vanlig i store deler av det østlige og sørlige Afrika.

Den tåler mange menneskepåvirkede trekledde landskap og har lokalt utvidet utbredelsen der hager og bosetninger tilbyr eldre trær og mye frukt. Tap av store eller råtnende trær kan redusere lokale hekkemuligheter, men ingen stor trussel mot arten som helhet er kjent.