Linerle

Linerle (Motacilla alba) er en slank og langhalet spurvefugl som er vanlig over store deler av Eurasia. Voksne fugler er omtrent 16,5–19 cm lange og veier i gjennomsnitt rundt 23 g. Fjærdrakten består hovedsakelig av svart, hvitt og grått, med hvitt ansikt, mørk isse og strupe, grå eller svartaktig rygg og lys underside. Den lange svarte og hvite halen beveges nesten kontinuerlig opp og ned når fuglen går eller løper på bakken.

I Norge er det nominatformen M. a. alba som dominerer. Svartryggerle M. a. yarrellii, som er mørkere på ryggen og hovedsakelig hekker på De britiske øyer, forekommer også regelmessig i Norge. Lenger øst har former som maskeerle M. a. personata langt mer svart på hodet og i ansiktet. Flere andre geografiske former finnes gjennom Asia, med tydelig variasjon i fordelingen av svart, grått og hvitt i fjærdrakten.

Linerla hekker vanlig over hele Norge, fra lavlandet til høyt opp mot fjellet. Den foretrekker åpne områder der små byttedyr er lette å oppdage, og finnes langs elver og innsjøer, på kysten, i jordbruksland, kortvokst grasmark, veikanter, gårdstun, tettsteder og fjellområder.

Vann er vanlig i leveområdene, men ikke nødvendig. Det viktigste er gjerne en åpen flate til næringssøk kombinert med sitteplasser og skjermede reirsteder i nærheten. Arten er derfor sterkt knyttet til mennesker mange steder og utnytter bygninger og andre konstruksjoner svært godt.

Føden består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr, både land- og vannlevende. Fuglen går og løper raskt over åpne flater, plukker bytte fra bakken og gjør korte luftutfall etter flygende insekter.

Denne aktive næringssøkingen gjør at linerla effektivt kan utnytte smådyr på kort gras, bar jord, strandkanter og harde menneskeskapte flater. Fuglen skifter ofte retning og setter opp farten etter byttedyr som beveger seg, i stedet for å søke fra ett fast punkt.

Den gjentatte opp-og-ned-bevegelsen med halen er linerlas mest karakteristiske atferd, men den nøyaktige funksjonen er fortsatt ikke sikkert fastslått. En gammel forklaring er at halevippingen får små virvelløse dyr til å bevege seg og dermed bli lettere å oppdage, mens andre hypoteser handler om sosial signalering eller hvor årvåken fuglen er.

En studie publisert i 2006 fant at linerler vippet halen både under næringssøk og mens de stelte fjærdrakten. Halevippingen ble hyppigere når fuglene løftet hodet og speidet, og avtok mens de faktisk hakket etter mat. Det passer dårlig med at bevegelsen først og fremst skal skremme opp byttedyr og bedre med at halevippingen fungerer som et synlig signal om årvåkenhet.

Linerla er en tydelig trekkfugl i Norge. De sørnorske fuglene overvintrer hovedsakelig i Sør-Europa og Nord-Afrika, mens mange nordnorske linerler trekker østover via Tyrkia og Midtøsten og trolig videre til områder i Etiopia og Sudan.

De første fuglene kommer gjerne til Sør-Norge fra begynnelsen av april, mens ankomsten nordover skjer senere i april og tidlig i mai. De fleste trekker ut av landet i september og oktober. Overvintring i Norge forekommer, men er uvanlig for nominatformen.

Under trekk og utenom hekkesesongen kan linerler samles i løse næringsflokker og på felles overnattingsplasser. Slike ansamlinger kan bli særlig tydelige i byer og andre områder med lune hvileplasser.

Linerla hekker gjerne i hulrom og andre skjermede steder. I Norge brukes alt fra steinrøyser og naturlige sprekker til bygninger, broer, takutspring og andre konstruksjoner. Begge kjønn bidrar til reirbyggingen med gras, røtter, mose og annet plantemateriale, med et mykere lag innerst.

Et vanlig kull består av 5–6 egg. Hunnen står for rugingen, som normalt varer omkring 13 dager, mens begge foreldrene mater ungene. Ungene blir vanligvis i reiret i omtrent 14–15 dager før de flyr ut. To kull er vanlig når forholdene er gode.

Linerle er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, og den globale bestandstrenden regnes som stabil. I Norge er arten også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 0,8 og 1,2 millioner individer. Overvåkingen var samlet stabil gjennom perioden 1996–2019, men viste tegn til nedgang i 2010–2019.

Flere naboland viste også nedgang, men linerla er fortsatt vanlig og vidt utbredt i Norge.