Drongofluesnapper

Drongofluesnapper (Melaenornis pammelaina) er en mellomstor, helt mørk fluesnapper fra det østlige og sørlige Afrika. Voksne fugler er omtrent 19–22 cm lange og veier rundt 23–33 g. Fjærdrakten er blankt svart til kullsvart, med mørke øyne og et forholdsvis slankt nebb. Kjønnene er like.

På avstand kan arten forveksles med savannedrongoen (Dicrurus adsimilis), men fluesnapperen har en kortere og langt mindre dypt kløftet hale, mørke framfor røde øyne og et tydelig slankere nebb. To underarter anerkjennes vanligvis: den vidt utbredte nominatformen M. p. pammelaina og M. p. diabolicus i deler av det sørvestlige Afrika.

Drongofluesnapper foretrekker habitater som kombinerer trær eller høye busker med åpne flater, blant annet miombo-, mopane- og akasieskog, savanne, elvenær skog, plantasjekanter, jordbruksland og skogkledde hager. I det sørlige Afrika er arten vanlig i mange østlige og nordlige skogområder.

Åpne sitteplasser er en viktig del av habitatet fordi mye av næringssøket starter fra en utkikkspost. Moderat menneskepåvirkede landskap kan derfor fortsatt være gode leveområder når nok trær, busker og åpne flater for jakt er bevart.

Insekter dominerer dietten, blant annet termitter, biller, gresshopper og mange andre leddyr. Edderkopper, skolopendere og mark tas også. Planteføde utgjør bare en liten del av dietten, men omfatter bær og, i det sørlige Afrika, nektar fra fjellaloe (Aloe marlothii).

Drongofluesnapper følger gjerne med fra en lav og åpen sitteplass før den slipper seg ned mot bakken eller gjør et kort luftutfall etter bytte. Den plukker også mat fra blader og greiner. Kombinasjonen av angrep fra sitteplasser, korte luftjakter og næringssøk i vegetasjonen gjør at arten kan utnytte føde i flere sjikt av det samme skoglandskapet.

Arten ses vanligvis i par eller små grupper og kan slutte seg til blandede næringsflokker. Den viser en særlig interessant tilknytning til savannedrongoen, en like svart, men langt mer aggressiv insekteter.

En feltstudie i Eswatini fant drongoer i 68 % av observasjonene av drongofluesnapper, mens drongofluesnappere var til stede i bare omtrent en tredel av observasjonene av drongoer. Denne forskjellen tyder på at fluesnapperen aktivt oppsøker drongoen snarere enn omvendt. Mulige fordeler er bedre varsling mot rovdyr eller økt tilgang på mat, men studien kunne ikke avgjøre hvorfor fluesnapperne oppsøker drongoene.

De fleste bestandene er standfugler, men lokale og sesongmessige bevegelser forekommer, særlig i det sørlige Afrika. Par kan holde seg i det samme området over lengre tid og justere hvilke næringsplasser de bruker etter lokale forhold.

I det sørlige Afrika er egglegging registrert fra omtrent mai til januar, med topp i september og oktober. Hunnen bygger det grunne og tynnveggede koppformede reiret av tørt gress og annet plantemateriale over et fundament av små kvister og fôrer det med fine rottråder. Reiret plasseres ofte i et hulrom i et tre, bak løs bark eller i en annen skjermet fordypning.

Kullet består av ett til fire egg, oftest rundt tre. Hunnen antas å stå for rugingen, som varer omtrent 13–16 dager. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter rundt 15–20 dager og fortsatt er avhengige av foreldrene en kort periode etterpå.

Drongofluesnapper er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et stort afrikansk utbredelsesområde, er fortsatt vanlig i mange egnede skog- og savannehabitater, og den globale bestandstrenden regnes som stabil.

Den bruker også moderat menneskepåvirkede landskap så lenge det finnes nok trær, busker og åpne flater for jakt. Lokalt habitattap kan redusere bestander der skogstrukturen forenkles kraftig, men ingen større trussel er kjent i hele artens utbredelsesområde.