Torntrosteskvett

Torntrosteskvett (Dessonornis humeralis) er en iøynefallende art i fluesnapperfamilien som likevel ofte holder seg skjult. Voksne fugler er omtrent 16–18 cm lange og veier rundt 19–29 g. Hodet og oversiden er skifergrå til svartaktig, med et tydelig hvitt øyenbryn og hvitt vingebånd. Strupen og den sentrale undersiden er hvit, mens overgump, flanker og ytre halefjær er kraftig oransjerøde.

Fjærdrakten er svært karakteristisk når fuglen først viser seg godt, men fordi den ofte holder seg lavt i tett vegetasjon er det gjerne stemmen som avslører arten før man får øye på den.

Arten ble lenge plassert i slekten Cossypha, og mange eldre felthåndbøker og kilder bruker derfor navnet Cossypha humeralis. Fylogenetiske undersøkelser har senere vist at den hører sammen med flere nært beslektede afrikanske trosteskvetter i slekten Dessonornis.

Navnet Dessonornis humeralis gjenspeiler dermed en oppdatert forståelse av slektskapet i gruppen, men viser til den samme arten som lenge var kjent som Cossypha humeralis.

Torntrosteskvett foretrekker tett vegetasjon i skoglandskap, kratt, elvenær vegetasjon, skogkanter og trekledd savanne. Den bruker også hager og andre menneskepåvirkede miljøer dersom tett busksjikt, løvstrø og skyggefulle bakkenære områder er bevart.

I det sørlige Afrika er arten særlig knyttet til busklandskap og tette kratt langs tørre elveleier og elvedaler og finnes i store trekledde landskap som iSimangaliso, Kruger og Waterberg.

Dietten domineres av insekter og andre små virvelløse dyr. Fuglene spiser blant annet biller, termitter, maur, sirisser, larver, teger, edderkopper og tusenbein og tar av og til små virveldyr og frukt.

Torntrosteskvett leter gjennom løvstrø og lav vegetasjon, vender eller skyver blader til side og avdekker skjult bytte. Den kan også ta smådyr fra åpen jord eller lave greiner. Det meste av næringssøket foregår nær bakken og tett på skjul, noe som bidrar til artens sterke tilknytning til undervegetasjon og løvstrø.

Torntrosteskvett opptrer vanligvis alene eller i par og tilbringer mye tid inne i tett vegetasjon. Par forsvarer territorier og holder seg gjerne nær skjul.

Sangen er langt mer iøynefallende enn fuglen selv. Torntrosteskvett har et variert og melodisk repertoar og er en dyktig imitator som fletter inn fraser som ligner rop eller sang fra andre fuglearter. Det kan gjøre en usett fugl overraskende vanskelig å artsbestemme bare på lyd.

Kontrasten er slående: en fugl som tilbringer mye av tiden skjult i kratt kan samtidig være en av de tydeligste stemmene i skoglandskapet rundt.

I det sørlige Afrika begynner eggleggingen tidlig i september og fortsetter inn i januar, med en tydelig topp i oktober og november. Reiret er koppformet og skjules nær eller på bakken i tett vegetasjon, mellom røtter eller på et annet beskyttet sted.

Kullet består vanligvis av 2–3 egg. Hunnen ruger i omtrent 14–15 dager, og ungene forlater reiret etter rundt to uker. Begge foreldrene mater ungene, som kan være avhengige av de voksne i ytterligere seks til sju uker.

Arten er også en kjent vertsart for rødbrystgjøk (Cuculus solitarius), som legger egget sitt i torntrosteskvettens reir og overlater ungeoppfostringen til vertsparet. Torntrosteskvett er blant de bedre kjente vertsartene for denne reirparasitten i det sørlige Afrika.

Torntrosteskvett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten forekommer i et relativt avgrenset område i det sørlige Afrika, blant annet i Zimbabwe, sørlige Mosambik, Eswatini, østlige Botswana og nordøstlige Sør-Afrika.

Arten er fortsatt vanlig mange steder med egnet tett skog- og krattvegetasjon og tåler også enkelte menneskepåvirkede habitater dersom tilstrekkelig dekning bevares.