Pagodestær

Pagodestær (Sturnia pagodarum) er en liten og særpreget stær med naturlig utbredelse på det indiske subkontinentet og i nærliggende deler av Sør-Asia. Voksne fugler er omtrent 19–22 cm lange og veier rundt 40–54 g. Den svarte hetta ender i en løs, smal fjærtopp og står i tydelig kontrast til den kanelbrune undersiden, gråbrune oversiden og den mørke halen med hvite spisser. Nebbet er sterkt gult med blålig basis, og beina er gule. Hunnene ligner hannene, men har vanligvis kortere topp, mens ungfuglene er mattere og mangler fullt utviklede hodefjær.

Kombinasjonen av svart topp, varm kanelbrun kropp og tofarget nebb gjør voksne fugler uvanlig karakteristiske blant sørasiatiske stærer. Små antall opptrer som vintergjester på avveie utenfor hovedutbredelsen i Sørøst-Asia, og en introdusert bestand finnes i De forente arabiske emirater.

Pagodestær foretrekker åpen tørr skog, kratt, jordbruksland, hager og bebyggelse og bruker gjerne landskap som er endret av mennesker. Spredte gamle trær, frukthager og blomstrende eller fruktbærende vegetasjon er særlig viktige fordi de gir både næring og hulrom til hekking.

Arten er ikke avhengig av urørt skog og er vanlig i jordbruks- og tettstedsmosaikker der det finnes nok mat og egnede reirplasser.

Kostholdet er bredt og omfatter frukt, nektar, insekter og andre små virvelløse dyr. Mat tas både i trær og på bakken, og fuglene besøker ofte blomstrende og fruktbærende planter rundt landsbyer, hager og dyrket mark.

Sammensetningen varierer med lokal mattilgang. Frukt og nektar kan være viktige når trær blomstrer eller bærer mye frukt, mens insekter utgjør en betydelig animalsk del av kosten og blir særlig viktige når ungene skal mates.

Pagodestær er sosial uten vanligvis å danne de enorme flokkene man forbinder med enkelte andre stærarter. Den ses ofte i par eller små familiegrupper og kan samle seg i større antall der det er mye mat eller utenfor hekkesesongen. Blandede grupper med andre stærer er også vanlige i egnede områder.

Lydrepertoaret er variert og omfatter både nasale og skarpe rop, mer melodiske fraser og etterligning av andre fuglearter. Flokker holder ofte kontakt med lyd når de beveger seg mellom nærings- og overnattingsplasser.

Pagodestær hekker i hulrom. Naturlige trehull brukes gjerne, men arten tar også i bruk hulrom i bygninger og andre menneskeskapte strukturer. En studie gjennomført i 2022–2023 i tettstedsområder rundt Ajmer i Rajasthan, India, fant utstrakt bruk av menneskeskapte reirplasser hos pagodestær og tre andre stærarter.

Begge kjønn bidrar til reirbyggingen og senere mating av ungene. Reiret er en relativt løs konstruksjon av gress, rotfibre, fjær og annet tilgjengelig materiale, og et normalt kull består av omkring tre til fire lyseblå egg. Bruken av både naturlige og kunstige hulrom gjør at arten kan hekke i et bredt spekter av trekledde og bebygde miljøer.

Pagodestær er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt gjennom et stort område i Sør-Asia.

Indiske overvåkingsdata publisert i 2025 gir et langsiktig nasjonalt estimat på omtrent −23 % og et nyere årlig estimat på rundt −1,3 %, men begge trendene er klassifisert som usikre. Arten er fortsatt vanlig, vidt utbredt og har lav bevaringsprioritet i India.