Svartstrupestær

Svartstrupestær (Gracupica contra) er en mellomstor stær fra det indiske subkontinentet og tilgrensende deler av det sørøstasiatiske fastlandet. Voksne fugler er omkring 22 cm lange og veier omtrent 72–82 g. Fjærdrakten er tydelig svart og hvit, med svart overside, strupe og bryst, hvite kinn, buk, overgump og vingefelt, oransjerød naken hud rundt øyet og et gulaktig nebb med oransjerød basis. Kjønnene er like, mens ungfuglene er brunere og mattere.

I den østlige delen av utbredelsen kan arten forveksles med den nært beslektede hvitpannestæren (Gracupica floweri), som har mer omfattende hvite streker i pannen og et større område med naken rødlig hud rundt øyet.

De brokete stærerne i slekten Gracupica ble lenge behandlet som én vidt utbredt art, men genetiske og morfologiske studier avdekket tre tydelig adskilte utviklingslinjer. Genomforskning støttet behandling av svartstrupestær (Gracupica contra), hvitpannestær (G. floweri) og rødbrillestær (G. jalla) som separate arter, en inndeling som også følges av AviList.

Det finnes fortsatt regional variasjon innen svartstrupestær. Den østlige formen superciliaris, som hovedsakelig finnes i Myanmar og tilgrensende deler av sørvestlige Kina, har tydeligere hvite streker i pannen og mer omfattende naken hud i ansiktet enn fuglene over store deler av det indiske subkontinentet.

Svartstrupestær trives i åpne lavlandsområder med fuktig mark og spredte trær, blant annet jordbruksland, beitemarker, våtmarkskanter, reservoarer, parker, hager og bosetninger. Arten er særlig vanlig i dyrkede områder med god tilgang på vann og bruker også sterkt menneskepåvirkede miljøer, inkludert avfallsplasser.

Kombinasjonen av åpne næringsområder, trær i nærheten og stabil tilgang på vann gjør jordbruksland og bynære områder særlig godt egnet, og arten kan være vanlig også i tett befolkede områder.

Svartstrupestæren er en opportunistisk alteter. Den spiser insekter og andre virvelløse dyr, frukt, nektar, frø og korn, samt matrester i nærheten av mennesker. Mye av næringssøkingen foregår på bakken, der fuglene gjerne følger beitedyr eller undersøker nylig forstyrret jord etter byttedyr som har blitt lettere tilgjengelige.

Frukt og nektar tas også i trær og busker. Det brede kostholdet og evnen til å utnytte både naturlig og menneskeskapt føde er viktige årsaker til at arten trives i jordbruksland og områder som blir stadig mer urbaniserte.

Svartstrupestær er sosial og iøynefallende. Par og små grupper er vanlige gjennom store deler av året, mens større løse flokker kan samles utenfor hekkesesongen eller der det er mye mat.

Arten er også svært vokal. Lydrepertoaret omfatter plystring, triller, klikk, summende lyder og mer melodiske sekvenser. Fugler i fangenskap kan lære å etterligne andre lyder, blant annet fuglelyder og menneskestemmer.

Hekketiden varierer med region og nedbør. Studier i Bangladesh registrerte hekkeaktivitet fra slutten av februar til begynnelsen av september, mens undersøkelser i Jammu, India, fant hekking fra april til august. Når hekkesesongen begynner, løses større flokker gjerne opp i par. Kurtisen omfatter blant annet roping, oppreiste fjær og gjentatte hodebevegelser før parene etablerer hekkeområder.

Reiret er en stor og nokså uryddig kuppelformet konstruksjon med sideinngang, vanligvis høyt i et tre, men også på stolper og andre menneskeskapte strukturer. Plantestengler og gress utgjør mye av materialet, og fjær og kunstige materialer kan også inngå. Begge kjønn bidrar til reirbygging, ruging og mating av ungene.

En toårig studie gjennomført i 2015–2016 i Bangladesh fant kull på 2–6 blanke blå egg, med et gjennomsnitt på 3,8. Rugetiden var i gjennomsnitt rundt 17 dager, og ungene oppholdt seg i reiret i omtrent 23 dager. Den store variasjonen i hekketid og reirplassering gjenspeiler artens fleksibilitet i både naturlige og menneskepåvirkede landskap.

Svartstrupestær er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har stor utbredelse og er fortsatt vanlig i mange jordbruksområder, våtmarker og menneskepåvirkede landskap.

I State of India's Birds regnes arten som lav bevaringsprioritet. Oppdateringen fra 2025 anslår et utbredelsesområde i India på omkring 1,67 millioner km², mens datagrunnlaget fortsatt er utilstrekkelig til å fastslå verken en langsiktig nasjonal trend eller en nyere årlig trend.