Kappbrillefugl

Kappbrillefugl (Zosterops virens) er en liten sangfugl som bare finnes i det sørlige Afrika. Den blir omtrent 12–13 cm lang og veier vanligvis rundt 10–12 gram. Den tydelige ringen av hvite fjær rundt øyet er et fellestrekk for brillefuglfamilien.

To underarter anerkjennes. Nominatformen Z. v. virens i øst og nordøst har grønnere og gulere underside, mens Z. v. capensis i sør og vest har gråere bryst og buk. Begge har olivengrønn overside, gul strupe og gule undergumpfjær samt et fint og spisst nebb.

Namabrillefugl (Zosterops pallidus) ble tidligere inkludert i et bredere kappbrillefuglkompleks, men anerkjennes nå som en egen art. Den ligner den gråbukede underarten Z. v. capensis, men er lysere og har vanligvis ferskenfargede flanker.

En genetisk studie publisert i 2017 av kontaktsonen mellom dem i sentrale Sør-Afrika fant at formene fortsatt er tydelig forskjellige, men at hybridisering forekommer i en forholdsvis smal sone. Hybridene som ble påvist var senere generasjoner og ikke førstegenerasjonskrysninger, noe som viser at genflyt forekommer uten at forskjellene mellom taksaene viskes ut.

Kappbrillefuglen bruker et bredt spekter av vegetasjonsrike habitater, blant annet eviggrønn skog og fjellskog, fynbos, sanddynekratt, glissent skogkledd halvtørt landskap, plantasjer, frukthager, hager og byparker. Tilpasningsevnen gjør at arten fortsatt er vanlig i mange bebygde områder.

Arten har et variert kosthold. Insekter og andre små virvelløse dyr, frukt og nektar er alle viktige, og betydningen av de ulike matkildene endrer seg med årstid og tilgjengelighet.

Kappbrillefuglen leter aktivt etter små virvelløse dyr på blader og greiner, gjør korte utfall i luften etter insekter og plukker av og til mat fra bakken. Frukt tas direkte fra busker og trær, mens det smale nebbet brukes til å hente nektar fra blomster.

En studie publisert i 2003 under den eldre, bredere taksonomien viste at fuglene kan justere matvalg og fordøyelse etter det svært ulike energiutbyttet fra nektar, insekter og frukt.

Kappbrillefuglen er sosial og aktiv og leter vanligvis etter mat i par eller små grupper. Utenfor hekketiden kan større flokker bevege seg raskt gjennom trær og busker og av og til slå følge med blandede fugleflokker.

Fuglene holder kontakt med myke rop og blir mer høylytte under territorie- og hekkeaktivitet. Parene forsvarer området nærmest reiret, mens næringsområdene utenfor hekketiden kan overlappe mye.

Hekkingen foregår hovedsakelig fra august til april, med en bred topp fra oktober til desember, men tidspunktet varierer mellom regioner. Begge foreldrene bygger et lite hengende skålreir av fint gress, små røtter, ranker og spindelvev, skjult blant bladene i et tre eller en busk.

Kullet består av to til fire egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 10–12 dager og mater ungene. Ungene forlater reiret etter rundt 12–13 dager, men holder seg nær foreldrene mens de fortsetter å utvikle seg og lære å finne mat.

Kappbrillefuglen er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste i BirdLife-vurderingen som ble publisert i 2017. Arten har et stort utbredelsesområde og er fortsatt vanlig i både naturlige og menneskepåvirkede miljøer.

Det finnes ikke noe oppdatert globalt bestandstall, og lokale trender kan variere der skog, kratt eller hagevegetasjon endres, men det er ikke kjent noen stor trussel som påvirker hele utbredelsen.