Møller

Møller (Curruca curruca) er en liten og forholdsvis sky sanger som hekker over store deler av Europa og tempererte Asia. Voksne fugler er omkring 12,5–14 cm lange og veier rundt 11 g. Fjærdrakten er dempet, med gråbrun overside, lys underside, hvit strupe og grått hode med en mørkere maske gjennom øyet.

Den lignende tornsangeren (Curruca communis) er større, varmere brun på vinger og hale og viser vanligvis en tydeligere rustrød vingeflate. Sangen er ofte det sikreste tegnet på en skjult møller og avsluttes typisk med en tørr, gjentatt klirretrille.

Møller foretrekker tett og strukturelt variert vegetasjon framfor lukket skog. I Norge finnes den særlig i buskrike skogkanter, beitemarker med einer, hekker og andre miljøer der tett buskvegetasjon veksler med mer åpne partier.

En studie fra jordbruksland i Vest-Polen viste at variasjon i vegetasjonsstrukturen var viktig, og at møller særlig foretrakk buskrike hegn, kantsoner og andre smale vegetasjonsbelter. Kombinasjonen av tett skjul og mer åpen vegetasjon ser dermed ut til å være viktigere enn én bestemt planteart.

Insekter og andre små virvelløse dyr dominerer kostholdet om våren og sommeren og plukkes fra blader, kvister og tett løvverk. Bær og annen myk frukt blir stadig viktigere før og under høsttrekket og bidrar til å bygge opp energireserver før den lange reisen sørover.

Møller er en langdistansetrekkfugl. Fugler som hekker i Norge trekker via Midtøsten til overvintringsområder som trolig ligger i Nordøst-Afrika. Dette skiller arten fra flere vestlige europeiske sangere som i større grad bruker en sørvestlig trekkrute. Høsttrekket starter fra sensommeren og inn i september, mens returen til Nord-Europa skjer om våren.

Studier av trekkfugler ved Eilat i Israel viser hvor viktig regionen er som rasteområde før eller etter kryssingen av det brede Sinai–Sahara–Sahel-beltet. Forhold under trekk og overvintring kan derfor påvirke hekkebestandene langt mot nord.

Reiret plasseres lavt i tett buskvegetasjon eller annet sammenfiltret plantemateriale og er en lett kopp av tørre strå og plantedeler, foret med finere materiale. Britiske reirdata viser normalt fire til fem egg. Begge kjønn ruger i omkring 11–12 dager, og begge foreldrene mater ungene. Ungene forlater reiret etter omtrent ytterligere 11–13 dager og er fortsatt avhengige av foreldrene en kort periode etter utflyging.

Voksne fugler kan være sterkt stedtro mot hekkeområdene. En langvarig ringmerkingsstudie viste at antallet hekkefugler i ett studieområde i stor grad var avhengig av hvor mange tidligere merkede voksne som kom tilbake, noe som illustrerer hvor raskt en lokal bestand kan påvirkes av variasjon i overlevelse og tilbakekomst.

Møller er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har fortsatt et stort hekkeområde gjennom Europa og Asia.

I Norge er møller også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 44 000–80 000 individer. Fra 2010 til 2019 ble bestanden anslått å ha gått tilbake med omkring 21 %, men datagrunnlaget var begrenset og usikkert, og utviklingen kan være forenlig med naturlige bestandssvingninger. Arten er derfor fortsatt vurdert som livskraftig.