Svarthaleastrild

Svarthaleastrild (Glaucestrilda perreini) er en liten astrild som finnes i spredte bestander i sentrale, østlige og sørlige Afrika. Voksne fugler blir omtrent 10,5–11 cm lange og veier 6–9 gram.

Fjærdrakten er hovedsakelig mykt grå, med en smal svart øyestripe, svart hale og klart rødt overgump- og øvre haledekkfjærparti. Nebbet er mørkt, og hann og hunn er svært like. Ungfugler er mattere og mangler den tydelige svarte øyestripen.

Arten ligner askepottastrild (Glaucestrilda thomensis) fra Angola og nordlige Namibia, men denne er lysere, har rosa nebb og mer rødlig farge på nedre flanker og buk.

Eldre kilder plasserte vanligvis arten i den store slekten Estrilda. En genetisk studie publisert i 2020 støttet å skille gruppen med grå astrilder ut i Glaucestrilda, noe som ga det nåværende navnet Glaucestrilda perreini.

To underarter er vanligvis anerkjent: G. p. perreini i den nordlige og vestlige delen av utbredelsen og G. p. incana fra sørlige Malawi og Mosambik til østlige Sør-Afrika.

Svarthaleastrilden foretrekker tett undervegetasjon og skogkanter, blant annet fuktig lavlands- og eviggrønn skog, kystskog, sandskog, kratt, bambus og åpen skog med godt utviklet busksjikt. Den finnes ofte ved lysninger, bekker og andre steder der frøbærende gress vokser nær skjul.

Små gress- og urtefrø utgjør mesteparten av kosten. Insekter og andre små virvelløse dyr tas også, særlig under hekkingen.

Fuglene søker mat både på bakken og direkte fra vegetasjonen, plukker nedfalte frø i åpne partier nær skjul og klamrer seg til gress- og urtestengler for å plukke frø før de faller ned. Små virvelløse dyr plukkes fra lav vegetasjon.

Svarthaleastrilden observeres vanligvis i par eller små grupper og kan være svært vanskelig å oppdage i tett vegetasjon. Lokale grupper kan slå følge med andre frøspisende astrilder ved gode matplasser.

Arten er dagaktiv og foretar vanligvis korte bevegelser mellom næringsområder og skjul fremfor å oppholde seg lenge på åpen mark.

Begge foreldrene bygger et ovalt eller rundt gressreir med sideinngang, plassert i en busk, et lite tre eller en tett floke av vegetasjon. Reirkammeret fores med fint gress og frøstander av gress. I stedet for å bygge helt fra bunnen av kan paret også sette i stand forlatte reir etter skogvever (Ploceus bicolor), brillevever (Ploceus ocularis) og landsbyvever (Ploceus cucullatus).

Kullet består vanligvis av to til fem egg. Begge foreldrene ruger i omtrent 12 dager og mater ungene. De forlater reiret etter cirka 19–21 dager og er avhengige av foreldrene i omtrent en uke til.

Svarthaleastrilden er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den har et stort, men flekkvis utbredelsesområde og er lokalt vanlig i egnet habitat.

Det finnes ikke noe oppdatert globalt bestandstall. Tap og forringelse av tett skogkant- og krattvegetasjon kan påvirke bestander lokalt, men ingen stor trussel for hele utbredelsen er identifisert.